Ulike perspektiver på sykefravær

I følge Statistisk sentralbyrå er 130 000 nordmenn sykmeldt hver dag. For å få sykmelding og sykepenger skal arbeidsevnen være redusert på grunn av sykdom eller skade. I tillegg til medisinske forhold er det stor enighet om at forhold på arbeidsplassen og selve sykelønnsordningen kan påvirke lengden på sykefravær.

Ekspertene har ulike syn

Hvert fagområde har sine egne, avgrensete vinklinger på sykefravær: Medisinere er opptatt av helseperspektivet, arbeidsmiljøkonsulenter er opptatt av forhold på arbeidsplassen, sosiologer er opptatt av andre sosiale forhold som spiller inn og økonomer er opptatt av hva sykepenger kan gjøre med oss.

Ekspertene representerer egne, avgrensete forskningstradisjoner og kunnskapsområder. Det betyr at andres perspektiver som regel ikke er relevante i eget fagfelt. Dermed har det ikke lykkes å utvikle en overordnet forklaring på sykefravær som fenomen.   

Her er eksempler på noen ulike perspektiver:

Holger Ursin, medisiner:  "Den eneste måten å finne ut om det faktisk virker (altså tiltak for å redusere sykefraværet, red.anm.) er å gjøre kontrollerte forsøk der man sammenligner dem som behandles, med dem som ikke behandles." 

Øystein Gundelsby, tillitsvalgt:  "Jeg tror mange bedrifter i utgangspunktet er åpne for kreative tiltak for å få ned sykefraværet. Vi er villige til å strekke oss langt. Men fastlegene er mest opptatt av å sette en diagnose og skrive ut sykmelding, de er lite fokuserte på hva som kan løses i bedriften." Se kilde  

Hanne Bjurstrøm, tidligere arbeidsminister : "Det er to gjengangere som alltid dukker opp. Misbruksdebatten og det at vår gunstige sykelønn bidrar til høyere fravær."

"Vi trenger et systematisk arbeid, med bevisst fokus på arbeidsplasser og arbeidsmiljø. Det er her løsningene må utvikles, selv om problemet ofte oppstår utenfor arbeidsplassen."  

Simen Markussen, forsker : "I Sverige er sykelønnen 80 prosent. I Norge bør den kanskje ned til 70 prosent av inntekten."

"Kutt i sykelønnen vil gi umiddelbar effekt på sykefraværet. I tillegg kan vi få en langsiktig virkning fordi holdningene endres."  

"IA-avtalen burde henvises til historiebøkene og erstattes av en reell vilje til systematisk utprøving av tiltak og reformer." (Kronikk i Dagens Næringsliv 12.april 2013)

Andreas Ravndal Kostøl og Kjetil Telle, begge forskere:

"Vi hører stadig at sykefraværet i Norge øker. I et lengre tidsperspektiv virker dette som en unyansert påstand; vi ser i data at i løpet av de siste 30 årene er det bare kvinnenes sykefravær som har økt."

"I lys av de ulike trendene for menn og kvinner, mener vi at sammensetningseffekter, graviditet og holdninger/preferanser samt den doble byrde er forklaringer det er verdt å studere nærmere." (Samfunnsøkonomen nr 1., 2011)

 

Oversikt over perspektivene Sosiologisk Hovedgrunn til sykefravær: Sosiale forhold Tiltak: Ingen spesielle. Sykefraværet er stabilt og er en følge av ulike sosiale forhold.  Økonomisk Hovedgrunn til sykefravær:   100% sykepenger Tiltak: Endre sykelønnsordningen Medisinsk Hovedgrunn til sykefravær:   Det meste skyldes reell sykdom. Tiltak: God medisinsk oppfølging og tilrettelegging på arbeidsplassen ”Blogger” Hovedgrunn til sykefravær: Sviktende arbeidsmoral og liten kunnskap om det som styrker og svekker egen helse Tiltak:  Leve et sunt liv. Sanksjoner mot unnasluntrere IA-arbeid Hovedgrunn til sykefravær: Manglende oppfølging av sykmeldte, manglende partssamarbeid og dårlig arbeidsmiljø Tiltak: Rutiner og kompetanse blant ledere. Forankring av utfordringer og tiltak fra øverst til nederst i organisasjonen.

Sammenfatning

Ekspertene gir ulike svar på hva som kan påvirke sykefraværet. Noen av svarene er basert på forskningsresultater. Andre er mer en logisk følge av perspektivet som er valgt.

En enhetlig og vitenskapsbasert teori på sykefravær mangler fortsatt. Derfor blir årsaker og løsninger ofte et spørsmål om hva en tror på. Debatter om sykefraværet i Norge er preget av dette.  

I evalueringsrapporten "Oppfølging av sykmeldte – fungerer dagens regime?" (SINTEF 2013) konkluderer forskerne slik:

"Vi foreslår å nullstille sykefraværsdebatten og heller starte om igjen med følgende spørsmål: Hvorfor kommer ikke folk tilbake på jobb når de er friske nok til det?"

Synsvinkler, forskningsresultater og erfaringer

Her er utdypinger av de ulike perspektivene nevnt ovenfor, hva sykefraværet skyldes og hva som skal til for å endre det: 

Det sosiologisk perspektivet

Sykefraværet varierer med kjønn, alder, utdanning, sivilstand, bransje, lønn, bosted og foreldrenes sosiale situasjon.

Dette er noen sentrale funn fra sosiologisk forskning:

• Menn har hatt et stabilt og lavt sykefravær over lang tid. Økningen i sykefraværet skyldes at flere kvinner er kommet i jobb. De har en annen helse- og livssituasjon enn menn.
• Sykefraværet varierer med forholdene på arbeidsmarkedet. Når folk er redde for å miste jobben går sykefraværet ned. Når de ikke er redde for å miste jobben kan det også gå ned. Da er det arbeidsgiver som er redd for å miste folk og sørger for spesielt gode arbeidsforhold for sine ansatte.  
• Når flere med helseproblemer (funksjonshemmede) kommer i jobb vil sykefraværet øke.

Sosiologer konkluderer gjerne med at sykefraværet varierer, men likevel er ganske stabilt over tid. Det er vanskelig å redusere det generelle sykefraværsnivået uten større sosiale endringer som er knyttet til forhold nevnt ovenfor. 

Det økonomisk perspektivet

Sykefraværet varierer med størrelsen på sykepengene. Det er lettest å sykmelde seg for de som ikke taper økonomisk på en sykmelding.

Dette er noen sentrale funn fra økonomenes forskning:

• Sykepenger med høy kompensasjonsgrad for lønn gir høyt fravær.
• Mindre sykepenger enn lønn vil bety at folk sykmelder seg senere og at de begynner å jobbe tidligere enn ellers.
• Sykepenger påvirker menn og kvinner ulikt, men dette er underordnet hovedprinsippet. 

Økonomer konkluderer med at sykefraværet endres hvis sykelønnsordningen endres. Dette gjelder både for arbeidstakere og arbeidsgivere. Endringer vil gi påviselige effekter over hele landet og ikke bare i enkeltbedrifter.

Arbeidsmiljøperspektivet

Det meste av sykefraværet skyldes forhold på arbeidsplassen.

Fagpersoner på arbeidsmiljø har ofte ulik faglig bakgrunn og flere er konsulenter i virksomhetene. Dette er deres viktigste funn:

• I virksomheter med like forutsetninger vil et godt eller dårlig arbeidsmiljø avgjøre hvor høyt sykefraværet er.
• Sykefraværet er høyest på arbeidsplasser og i bransjer der arbeidsbelastningene er størst.
• Sykefraværet varierer med jobbengasjementet og de ansattes evne til å mestre, å samarbeide og ha tillit til hverandre.

Forskere og konsulenter på området arbeidsmiljø konkluderer med at gode arbeidsplasser gir lavt sykefravær. Sykefravær er først og fremst et tegn på hvordan arbeidsplassene fungerer og ikke hvordan sykelønnsordningen fungerer. En større endring i sykelønnsordningen vil kunne redusere sykefraværet noen steder, men ikke gi bedre arbeidsmiljø og helsemessige gevinster som følger med det.

Det medisinske perspektivet

I all hovedsak er det legitime, medisinske grunner til de fleste sykefravær. 

Her er noen av medisinernes funn:

• Effektiv behandling kurerer sykdommen eller skaden. Lange ventelister på utredning og behandling gir høyt sykefravær. 
• Forhold på jobben og i hjemmet kan påvirke fraværet både negativt og positivt.
• Kontakt med arbeidsplassen i sykmeldingsperioden er stort sett positivt.

Medisinerne konkluderer med at god medisin og et godt organisert helsevesen gir god helse. Leger kan ikke ha oversikt over alle forhold som påvirker helsetilstanden til hver enkelt person. Legenes viktigste oppgave er derfor ikke å være "dørvokter" og nekte folk sykmelding.

Bloggerperspektiv

Sykefravær handler først og fremst om folks arbeidsmoral og holdninger til et sunt liv.

"Bloggeren" representerer det folkelige perspektivet slik man møter det på nettsider, i leserinnlegg og hos representanter for publikum i tv-debatter.

"Bloggeren" legger gjerne vekt på følgende:

• Sykefravær handler om livsstil. Godt kosthold, frukt og grønt, mye fysisk aktivitet og gode ferier er forhold som gir overskudd og et lavt sykefravær.
• Det gjelder å være godt orientert om helsefarer og ta forholdsregler.
• Det er spesielt viktig og riktig å ta de som skofter.
• Bedre kontroll med sykmeldinger og leger som sykmelder for lett, vil være effektive tiltak.

Bloggeren konkluderer med at sykefraværet kan bli lavere hvis arbeidsmoralen blir bedre, folk lever sunnere og legene blir strengere med unnasluntrere.

IA-rådgiverens perspektiv

Fraværet vil gå ned i virksomheter som følger opp sine sykmeldte på en god og systematisk måte. Mange bedrifter har allerede et lavt sykefravær. Nå er det viktig å prioritere virksomheter med et høyt sykefravær og hjelpe dem med å redusere sykefraværet.  

Her er noen av IA-rådgivernes funn:

• Virksomhetene må ha gode rutiner for oppfølging av sykefravær. Rutinene må være like for alle og alle må kjenne dem.
• Når ledere og medarbeidere snakker godt nok sammen vil de sammen finne frem til gode løsninger og gode tilrettelegginger.
• Øverste leder og hele ledergruppen må engasjere seg i sykefraværsarbeidet. Det må også tillitsvalgte og verneombud.

IA-rådgiveren konkluderer med  at aktive IA-virksomheter får et lavere sykefravær, bedre partssamarbeid og bedre arbeidsmiljø. IA-avtalen vil ikke gjøre noe forskjell for virksomhetene som ikke engasjerer seg og tar avtalen på alvor.

Øvelse

For den som vil svare på ovennevnte spørsmål med utgangspunkt i eget arbeidsmiljø, kan følgende problemstilling være aktuell: Om et halvt år er det andre personer enn i dag som er sykmeldt hos dere. De aller fleste kommer relativt raskt tilbake i jobb, men noen kommer ikke tilbake på jobb selv om de er friske nok til det. Hva kan dere gjøre for å redusere fraværet? 

I denne oppgaven kan dere vurdere de ulike perspektivene, hvilke områder som er aktuelle å jobbe med og hva som kan gjøres. 

• Klikk her for å laste ned øvelsen