Åpner arbeidsplasskulturen

I en avdeling ved St. Olavs Hospital er leger, sykepleiere og fysioterapeuter eksperter på smertelindring. En liten håndholdt datamaskin skulle lette arbeidet og gjøre utskriving av medisiner enda raskere og sikrere. Maskinene ble imidlertid aldri tatt i bruk. De lå nedstøvet i en eske da forskeren kom på besøk.

Omsorg eller teknologi eller begge deler?

– Jeg skjønner godt hvorfor. Dette handler om "high touch" opp mot "high tech", sier Beate André.

– De som jobber her har stor oppmerksomhet på pasientene. Midt i livskrisen trenger pasientene mest av alt et medmenneske, en hånd å holde i. Da passer det dårlig med en datamaskin i den hånden. Derfor ble maskinene oppfattet som et fremmedelement, mener André.

Ville vite mer

André lurte på hva som skulle til for at de ansatte likevel skulle bruke datamaskin. At den kunne bli et nyttig redskap var tydeligvis ikke nok. Hun måtte vite mer om hva som lå under og beveget kulturen og holdningene. Til undersøkelsen valgte hun metoden SPGR som står for «Systematisere person/gruppe-relasjonen».

– Dette er en spørreundersøkelse og et godt verktøy til oppgaver som dette, forteller André.

Egen målestokk

Metoden måler ulike sider ved arbeidskulturen, for eksempel hvor fagopptatte, kritiske, lojale, kreative og empatiske de ansatte er i jobben.

I metoden finnes det en vitenskapelig utviklet norm på norsk arbeids- og bedriftskultur. Normen sier det bør være en balanse på hvert område: Samlet sett skal de ansatte være kritiske, men ikke for kritiske. De skal være kreative, men ikke for kreative. De skal være lojale, men ikke for lojale.

– Normen er målestokken. Den gjør det mulig å sammenligne kulturen i denne avdelingen med det som er vanlig i andre velfungerende norske bedrifter, forklarer André.

Undersøkelsen ga overraskende resultater

På forhånd tenkte forskeren at omsorgsfull behandling av pasienter kanskje ville smitte over og prege arbeidsmiljøet og forholdet mellom kollegene. Undersøkelsen viste noe annet. Avdelingen skårer langt lavere på omsorg og empati mellom kollegene enn i den norske normen. Forskjellene er signifikante som det heter på statistikkspråket. Det betyr at forskjellene ikke er tilfeldige og at tilsvarende målinger vil vise det samme resultat hver gang.

– Dette viser at forholdet mellom ansatte ikke alltid samsvarer med forholdet til pasienter eller kunder, sier André.

Like overraskende var lav skår på faglig oppgaveorientering og høy skår på kreativitet.

– Dette hadde jeg ikke ventet. Men det er kanskje her nøkkelen til større åpenhet for ny teknologi ligger. Mer oppmerksomhet på faglig samarbeid sammen med høy kreativ evne vil kanskje få datamaskinene opp av pappeskene igjen, sier hun.

Går mer i dybden

Undersøkelsen ligner litt på en vanlig arbeidsmiljøundersøkelse, men er likevel vesentlig forskjellig.

– Denne kulturanalysen går mer i dybden. Resultatene er fortolket etter vitenskapelige metoder, noe ordinære arbeidsmiljøundersøkelser sjelden blir. Det betyr at man kan stole mer på denne enn andre undersøkelser, sier André.

Avdekker det som ligger under

En bedriftskultur er ikke en fast størrelse, men er i endring og kan endres. I dette tilfelle kunne man kanskje tenke at datamaskiner ikke blir tatt i bruk på grunn av uvilje, eller at deltakerne ikke tror verktøyet kan gi det de ønsker.

– Undersøkelsen min viser et mer nyansert bilde av bedriftskulturen og hva som ligger under. De områdene som blir belyst er konkrete og noe alle kan forholde seg til. Dette gir et godt utgangspunkt for å endre holdninger, hvis det er ønskelig, sier hun.