Hopp til innhold
Søkeord
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Kvinner har det generelt bedre på jobb enn det menn har. Men de sliter mer når forholdene ikke er bra. Ny forskning og en ny metode utviklet ved Sørlandet sykehus, gir innsikt i kjønnsforskjeller og hvordan sykefraværet kan bli lavere.

– Menn oppfatter seg som viktigere for jobben enn det kvinner gjør. Derfor fortsetter de å gå på jobb selv om situasjonen på arbeidsplassen er vanskelig. Kvinner ber om sykmelding. 

Det forteller forsker Elin M. Fjeldbraaten. Sammen med Liv Fredriksen leder hun et større forskningsprosjekt om kvinners sykefravær og tilknytning til jobb.

Ledelse med langsiktige planer

Fjeldbraaten peker på at både hennes og andres forskning viser komplekse sammenhenger rundt sykefravær generelt og rundt kjønnsforskjellene spesielt. Først og fremst skal prosjektet undersøke om en bestemt arbeidsmetode kan redusere sykefraværet. Grunnelementet i metoden går ut på å få ledere til å jobbe langsiktig, systematisk og målrettet for å redusere og forebygge høyt sykefravær.

– Vi vet at forhold på jobben kan forklare deler av sykefraværet og sykenærværet. Vi er opptatt av hva ansatte og ledere kan gjøre for å forebygge og redusere dette sykefraværet. Vårt viktigste poeng – så langt – er at ledere må jobbe systematisk med det å lede mennesker. Da er det å tenke langsiktig viktigere enn å gjøre kortsiktige tiltak, sier hun.

Illustrasjon  16-9
Menn og kvinner kan ha ulike holdninger til jobb og sykemelding.

Effektiv metode mot sykefravær

I prosjektet ved Sørlandet sykehus har de etterhvert utviklet en metode som synes å være effektiv.

– Mye er avhengig av hvordan lederne klarer å involvere medarbeiderne, sier prosjektleder Liv Fredriksen og forklarer fremgangsmåten slik: 

– Vi starter med å kartlegge styrker i enheten. Å begynne med styrkene er viktig. Det gjør at vi ikke graver oss ned i det som ikke virker, men bygger på de positive områdene.

I kartleggingsfasen intervjuer de både ansatte, tillitsvalgte og ledere.

– Det er viktig å ta med ansatte og ikke bare ledere. Vi gjennomfører gruppeintervjuer pluss noen egne runder med ledere på grunn av taushetsplikten, forteller hun.

Ut ifra kartleggingen, medarbeidersamtaler og vernerunder legger ledere og medarbeidere en plan for å redusere sykefraværet.

Hun nevner følgende eksempler på konkrete tiltak som en slik plan kan inneholde:

  • På en obligatorisk fagdag lager deltakerne regler for det psykososiale arbeidsmiljøet. Også sykmeldte deltar.
  • På ukentlige personalmøter blir ulike problemstillinger drøftet og sett i lys av fagdagen.
  • Ekstra bemanning og kollegastøtte forebygger sykefravær og gjør det lettere å komme tilbake etter sykmelding.  

– Nå prøver vi ut metoden i flere enheter. Det ser lovende ut, men vi kan ikke konkludere helt ennå. Lykkes vi vil sykefraværet gå ned i flere enheter og forskjeller i sykefravær mellom menn og kvinner bli mindre, sier Fjeldbraaten.

Suksessfaktorer

  • Prosjektet er godt forankret på overordnet ledernivå. Lederne er villige til å følge opp forslag.
  • Det blir laget et helhetlig og langsiktig opplegg, blant annet med årsplan.
  • Ledere får støtte og veiledning under hele prosessen. 
  • Det er stor oppmerksomhet på fag og psykososialt arbeidsmiljø, både for grupper og enkeltpersoner.
  • Å rekruttere personer som kan bidra positivt i arbeidsmiljøet og som har god fagkompetanse.

Fakta om prosjektet ”Kvinners jobbtilknytning – en forklaring på sykefravær?”

  • Prosjektet gjennomføres ved Sørlandet sykehus mellom 1.6 2011 og 31.12 2015.
  • Den forrige helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen oppfordret helseforetakene til å forske i hvorfor kvinner har høyere sykefravær enn menn. Det ble starten på prosjektet.
  • Både ledere, tillitsvalgte, verneombud og medarbeidere er involvert.
  • Det er nå laget en intervjuguide. Den brukes til å kartlegge styrker og utfordringer på fem ulike områder:
    • ledelse og organisering,
    • psykososialt arbeidsmiljø og kultur,
    • fag,
    • fysisk arbeidsmiljø og
    • individuelle forhold.
  • Det empiriske grunnlaget er førti dybdeintervjuer med mannlige og kvinnelige sykepleiere, spørreskjema til alle ansatte og utprøving av tiltak i flere enheter.
  • Prosjektet finansieres med midler fra KLP.

Les mer

idebanken

Sykefravær krever tett oppfølging

IA-avtalen har gjort mange virksomheter gode på tilrettelegging og oppfølging av sykefravær. Kontakten med sykmeldte blir prioritert. Engasjerte ledere og godt samarbeid holder trykket oppe. Da kommer resultatene.

idebanken

Dialog om fråvær og nærvær kan gi stor effekt

Samtalen er ein viktig reiskap for leiarar. Når ein medarbeidar har blitt sjukmeldt, eller står i fare for å bli det, er ein samtale med leiar både klokt og nødvendig. I tillegg til sjukefråvær kan samtaler med fordel også dreie seg om utvikling og auka nærvær.