Mange kan unngå sykmelding om de får bearbeidet krevende opplevelser i jobben

_{TEKST: Siri Pernille Øverli / FOTO: Anne-Line Bakken}

Et overordnet mål med IA-avtalen har i snart tjue år vært å redusere sykefraværet. Mange ulike tiltak er satt i verk. Likevel har ikke sykefraværet gått nevneverdig ned i offentlig sektor.

– Et bedre utbygd HMS-system kunne snudd dette, mener Solveig Osborg Ose, som har fulgt IA-avtalen som forsker. Sammen med Hans Jacob Busch har hun nylig gitt ut boka «HMS i offentlig sektor – forebygging av sykefravær og tidlig avgang fra arbeidslivet.»

Hun mener at tiltakene ville fått mer varig effekt om prosjektene hadde vært knyttet til det langsiktige, systematiske HMS-arbeidet.

– Det er fremdeles for lite ressurser, for tunge tak og for liten erkjennelse av at det er belastende å jobbe med folk som er i vanskelige situasjoner.

Bør også ta høyde for følelsene

Ose og Busch vil føye relasjonelle og emosjonelle faktorer til de tradisjonelle risikofaktorene i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS).

– Det er jo det arbeidet i offentlig førstelinje dreier seg om; behandle, berolige, veilede og være sammen med mennesker.

– Den viktigste risikofaktoren for dem som arbeider i offentlig førstelinje, er å være eksponert for folk, slår Ose fast med terminologi kjent fra håndbøker i HMS.

– Også de som utfører disse viktige oppgavene har krav på et fullt forsvarlig arbeidsmiljø som beskytter mot helseskader. Både på kort og lang sikt.

– Det tar på å jobbe med døende pasienter og pårørende i sorg.

_{Solveig Ose}

Slik bearbeider de krevende opplevelser

Hans Jacob Busch trekker fram et eksempel fra programmet «113» på NRK.

– Der ser vi ambulansepersonell som hjelper og snakker med folk i kritiske og vanskelig situasjoner. De er fagfolk som gjør jobben sin. Men de er også mennesker med følelser og reaksjoner.

– Programskaperne har fått fint fram hvor viktig det er for kollegene å snakke med hverandre etter hendelsene. Vi får se hvordan ambulansepersonalet helt naturlig setter ord på følelsene de har etter endt oppdrag.

– Det de gjør er å bearbeide og regulere følelsene sine, slik at de kan legge hendelsene bak seg og være klare til neste vakt. Ikke alle har mulighet til å få gjort dette mens de er på jobb. Kanskje ikke hjemme heller.

Dette skjer når belastningene hoper seg opp

Ose og Busch forklarer at dersom disse arbeidstakerne ikke får bearbeidet og regulert følelsene sine, kan de vanskelige opplevelsene hope seg opp. Tvilen på om de gjorde det rette kan fortsette å gnage lenge. Over tid kan dette føre til at «det renner over» for dem, som i et badekar der proppen står i.

– Det kan gi seg utslag på ulikt vis. Noen blir irritable og sinte. Andre blir lei seg, ukonsentrerte og slitne. På sikt kan det gi seg utslag i helseproblemer, sykmelding og tidlig avgang fra arbeidslivet.

Ose og Busch kaller det akkumulert belastning. De mener dette skjer med mange i yrker der folk jobber med folk.

– Det kan gjelde alle i offentlig førstelinje, sier Solveig Ose.

– Vi hører om barnehageansatte som blir skjelt ut av foreldre mens andre hører på, lærere som mobbes av elever og medarbeidere i hjemmetjenesten som utsettes for trakassering av brukere.

– Og det er klart det tar på å jobbe med døende pasienter og pårørende i sorg.

– Arbeidsgiver må få på plass systemer for å forebygge at folk sliter seg ut.

_{Hans Jacob Busch}

– HMS-ansvaret skal ikke overlates til den enkelte. 

_{Solveig Ose og Hans Jacob Busch}
 

Arbeidstakere må lade batteriene

– For at arbeidstakerne ikke skal utsettes for akkumulert overbelastning, må de ha anledning til å ta seg inn. Arbeidsgiver må få på plass systemer for å forebygge at folk sliter seg ut.

Hans Jacob Busch kaller det ladestasjoner og en ladende kultur.

Han mener at ledere alltid skal ta samtaler med medarbeidere før møter og situasjoner som de vet er særlig emosjonelt krevende. De skal også følge opp med en ny, reflekterende samtale i etterkant.

– En leder må vite når slike korte samtaler trengs og hvem som trenger dem. Medarbeidere reagerer forskjellig. De har ulike tålegrenser og behov. Noen evner å regulere følelsene sine fortløpende mellom møtene de har med brukere, pasienter eller foresatte. Andre trenger lenger tid og hjelp til det, sier Busch.

Han og Ose mener at ledere må sette av tid og muligheter til slike samtaler, som en del av det kontinuerlige arbeidet med helse-, miljø og sikkerhet (HMS).

– HMS-ansvaret skal ikke overlates til den enkelte, slår de fast.

– Ulike typer ladestasjoner på arbeidsplassen kan bidra til å forebygge at arbeidstakerne blir langsomt utmattet og syke.

Skap en ladende kultur

Eksempler på ladestasjoner er veiledningsgrupper eller jevnlige møter med etisk refleksjon. Eller kolleger som går sammen til spesielt krevende brukere eller pasienter.

– Det finnes mange oppmerksomme ledere og aktive HMS-grupper som har satt i verk gode tiltak. Ikke minst er arbeidstakerne flinke til å ta vare på hverandre mange steder. 

– Poenget er at lederne skal samarbeide med verneombudene og de tillitsvalgte om å sette tiltakene i system, understreker Busch.

– Slik kan de skape en ladende kultur på arbeidsplassen, slik eksempelet fra «113» kan være et uttrykk for.

– Det finnes ikke fasitsvar. Forholdene er ulike fra den ene arbeidsplassen til den andre og endrer seg hele tiden.

_{Solveig Ose}

Gå sammen om å finne løsninger

For å skape de gode ladestasjonene og utvikle en ladende kultur, mener Solveig Ose at arbeidstakerne bør spørre seg om hva som utgjør de reelle belastningene lokalt på deres arbeidsplass.

– Arbeidstakerne skal finne ut av det selv, gjennom refleksjoner og diskusjoner. Slik får de bedre kunnskap og økt kompetanse til å utarbeide og prøve ut løsninger.

– Det finnes ikke fasitsvar. Forholdene er ulike fra den ene arbeidsplassen til den andre og endrer seg hele tiden.

Solveig Ose og Hans Jacob Busch slår fast at HMS-arbeidet skal foregå på golvet av ledere på lavt nivå sammen med verneombudene og de tillitsvalgte. De mener dessuten at det bør være forankret i en egen vernelinje helt til topps i virksomheten.

– Så må arbeidsgiver ta ansvar og forebygge at belastning skjer, både på kort og lang sikt. Det vil gi redusert sykefravær.