Motstridende krav i jobben kan gi helsesvikt

– Vi forsker bredt på arbeidsinnhold og miljø. Rolleklarhet og  rollekonflikt popper opp overalt som betydelige risikofaktorer, forteller avdelingsdirektør Stein Knardahl ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, Stami.

Dette er rollekonflikt

For å forklare begrepene starter Knardahl med et par eksempler: For noen år siden fikk lærere i ungdomsskolen beskjed om at undervisningen i hovedsak skulle foregå gjennom prosjektarbeid. Dette var et mål. Mange lærere fant raskt ut at elevene ikke ville komme gjennom pensum hvis de fulgte de nye retningslinjene. Men kravet til pensum var like ufravikelig som før. Dette satte lærerne i en rollekonflikt. Det ble feil uansett hva de valgte å gjøre.

Et annet eksempel er fra hjemmesykepleien. Der kan de ofte møte brukere som har akutte behov som ligger utenfor pleiernes oppgaver, men som ikke kan oversees. Eksempler er tomt kjøleskap, nødvendig gulvvask, og lignende. Å overse nødsituasjonen er etisk umulig. Å bruke tid på å avhjelpe nødssituasjonen vil gå ut over andre brukere som må vente. Uansett hva man velger å gjøre, blir det galt.

– Slike situasjoner handler ikke om å ha det travelt og ha mye å gjøre. Å ha mye å gjøre får sjelden negative følger for helsa, viser forskningen. Det som er problematisk, er de motstridende kravene, enten de kommer fra forventinger og krav som stilles fra ledelsen eller fra samvittigheten, sier Knardahl.

– Rollekonflikt er nok en av de mest «giftige» faktorene i arbeidsmiljøet. 

_{Stein Knardahl}

Påvirker sykefraværet

Forskerne ved Stami har fulgt grupper av ansatte over tid. De finner at rollekonflikt i jobben gir stor risiko for mentale helseproblemer,  hodepine og nakkesmerter. Faktorene har en klar sammenheng med nedsatt arbeidsevne. Både uklare roller og rollekonflikter synes å øke risikoen for sykefravær.

– Det er overraskende at sammenhengen er så tydelig. Mange får problemer med helsa når de blir satt i denne type situasjoner. Dette er nok en av de mest «giftige» faktorene i arbeidsmiljøet, sier Knardahl. 

Men ikke alle reagere like sterkt på rollekonflikt i jobben.

– Nei, det finnes en undersøkelse av Britiske ansatte i direktorater og departementer. Den viser motsatt effekt på sykefraværet. Antakelig er forklaringen at mange interessante og utfordrende jobber innebærer motstridende krav og det å være med i ulike prosjekter. Den manglende effekten kan også ha sammenheng med at rollekonfliktene ikke er alvorlige og at ansatte med høy utdannelse har  forventninger om at jobben medfører slike utfordringer.

Å mestre motstridende krav

Teorien om at balansen mellom krav og kontroll i jobben har betydning for helse, sykefravær og frafall for abeidslivet er godt dokumentert.

– Rollekonflikt er noe helt annet enn dette. Det er en egen faktor og handler ikke om forholdet mellom krav og kontroll, men om konflikter mellom ulike krav, understreker Knardahl.

– Let opp rollekonfliktene og få dem på bordet! 

_{Stein Knardahl}

Uklare roller skaper frustrasjon

Rollekonflikt oppstår når ansatte ikke kan gjøre viktige oppgaver uten at det går ut over andre nødvendige oppgaver. Mangel på rolleklarhet er noe annet. Det er situasjoner når ansatte ikke har fått tilstrekkelig informasjon om hvilke mål og oppgaver som skal prioriteres, hva som kreves og hva som er godt nok arbeid.

– Faktorenen handler ikke om forhold mellom personer, men om ulike krav til oppgaver som den enkelte kjenner ansvar for. Rolleklarhet og rollekonflikt er psykologiske og ikke sosiale faktorer, påpeker han.

Rollekonflikt og mangel på rolleklarhet kan foregå over tid og gi seg utslag i daglig frustrasjoner og irritasjoner. De kan også være en følge av en større hendelse som påvirker den ansatte spesielt sterkt.

– Å bli tvunget til å gjøre oppgaver mot sin vilje og overbevisning er et eksempel på dette. Å få uklare beskjeder i en alvorlig situasjon, er et annet.

– Det  viktigste er at lederne hjelper ansatte til å prioritere oppgaver og gir dem god feedback.

_{Stein Knardahl} 

Bedrifter bør kartlegge

Rolleklarhet og rollekonflikt er velkjent innen organisasjonspsykologien, men relativt nyoppdaget som risikofaktorer for helse. Derfor er få  bedrifter oppmerksomme på rollekonflikter og få har undersøkt dem. Knardahl har konkrete råd til bedrifter som vil bedre arbeidsforholdene for de ansatte.

– Let opp rollekonfliktene og få dem på bordet! sier han.

En måte å gjøre dette på, er å gjennomføre en spørreundersøkelse med de seks spørsmålene som  finnes i bunnen av denne artikkelen. Andre måter er at ledere oppfordrer ansatte til å rapportere om opplevelser av rollekonflikt. Slike undersøkelser kan også foregå i gruppemøter.

– Uansett bør undersøkelsen gjøres systematisk og på en slik måte at alle forstår at det gavner alle å fjerne rollekonflikter og rolleuklarhet.

Hjelp til å prioritere

En kartlegging kan vise at bedriften har utfordringer med rolleklarhet og rollekonflikt. Men det kan også hende at ikke alle utfordringene kan fjernes. Det er for eksempel vanlig å kombinere ordinære oppgaver med prosjektoppgaver. Ofte medfører det at de ansatte får to og kanskje flere ledere, gjerne med motstridende mål og kanskje motstridende informasjon. Knardahl mener at lederens oppgave er å hjelpe de ansatte med å prioritere oppgaver. Det vil redusere mye av problemet.

– I norsk arbeidsliv er det mye snakk om det å bli sett, at ledere må se sine ansatte. Men dette kan bety nesten hva som helst. Det  viktigste er at lederne hjelper ansatte til å prioritere oppgaver og gir dem god feedback. Ledere må gi tydelig informasjon om hva som er godt nok og sette seg inn i eventuelle rollekonflikter som de ansatte blir utsatt for. Dette er den beste måten de kan hjelpe ansatte til å mestre en vanskelig jobb.