MEDVIRKNING OG MEDBESTEMMELSE

Tillitsvalgte kan bli bedre til å se muligheter. Det krever også noe fra ledelsen

Lederne må la de tillitsvalgte få større spillerom for medvirkning. Det kan sikre bedre beslutninger, mener Rolf Utgård.

Publiseringsinformasjon:

– Klin til når du har sjansen, mener tidligere tillitsvalgt Rolf Utgård.

Denne artikkelen er en del av en artikkelserie om medvirkning og medbestemmelse på norske arbeidsplasser. Vi har snakket med forskere, tillitsvalgt og ledere med flere om hvilke muligheter som ligger i samarbeidet på arbeidsplassen.

Idébanken intervjuet for en tid siden Hanne Finnestrand, forsker og foreleser på institutt for industriell økonomi og teknologiledelse på NTNU. Hun utfordret tillitsvalgte til å dele flere opplysninger med medlemmene og øke engasjementet for fagforeningsarbeid.

Idébanken ba en gammel fagforeningskjempe om å snakke om sine erfaringer med disse problemstillingene. Rolf Utgård var konserntillitsvalgt i Kværner på åtti- og nittitallet og sto i mange stormer, både med og mot konsernledelsen.

– Ja, noen ganger sto vi sammen med arbeidsgiverne, om for eksempel rammebetingelser for bedriften. Folk vil ha trygghet for framtida, og vil gjerne være med å kjempe for det, sier Utgård.

– Ledere ønsker tillitsvalgte som er sterke både innad og utad.

_{Rolf Utgård, rådgiver, tidligere tillitsvalgt.}

Taushetsplikt?

– Ta dette med taushetsplikt. Taushetsplikt er ikke hjemlet i loven. Det gjelder bare innsideinformasjon om saker som kan påvirke børsnoteringene. Det har tillitsvalgte taushetsplikt for. Men de bør ikke være tause om for eksempel mulige nedleggelser og trusler om oppsigelser, selv om det kan være ubehagelig for ledelsen.

Tilbake på gamle trakter i Kværnerbyen i Oslo.

Klar tale

Konserntillitsvalgt Utgård var kjent for å stå på krava. Likevel påstår han at han hadde et godt forhold til lederne.

– Lederne satte pris på kontant og rett fram kommunikasjon, forklarer han.

– Ledere ønsker tillitsvalgte som er sterke både innad og utad. De trenger noen å spille på, både for å få med seg folk innen bedriften og for å få sendt viktige budskap ut til media og politikere.

– De tillitsvalgte kan i mange tilfeller være til hjelp for ledelsen. De kan «lekke» om ting som ledelsen gjerne vil skal komme ut, men som de ikke kan si selv.

Utgård opplevde dette flere ganger.

– Jeg ble mye brukt av media da jeg jobbet i Kværner.

– Det gjelder å se mulighetene, gripe situasjonen og kline til når du har sjansen.

_{Rolf Utgård}

– Noen av journalistene sa at de hadde prøvd å få uttalelser fra andre. Mange ville ikke uttale seg og andre snakket så rundt og med så mange forbehold at journalistene ikke kunne bruke det. Hos meg fikk de presist og konsist budskap.

– Jeg ble proff etter hvert. Jeg visste hva jeg skulle si for å bli hørt.

– Skal du ha oppmerksomhet om en sak, må du synge ut! Gode tillitsvalgte skal være passe kontante og kontroversielle, mener han.

– Det gjelder å se mulighetene, gripe situasjonen og kline til når du har sjansen. Det kan fagbevegelsen i dag bli bedre til.

– Fagbevegelsen må tiltrekke seg og fostre opp nye talenter. I rollen som aktive tillitsvalgte kan arbeidstakere få utløp for ambisjoner og finne mening.

Lederne trenger sparringpartnere

I dag jobber Utgård som kursholder og rådgiver. Det hender han får henvendelser fra bedriftsledere som klager over fagforeninger som det ikke er noe fart i.

– De synes de får for lite bidrag fra fagforeningene. De har ikke noe profil, ikke noe budskap eller saker som de kjemper for. Da har ikke bedriften noe å holde seg til.

– Lederne trenger sparringpartnere, noen de kan teste ut saker på. De vil høre at dette har vi i fagforeningene tenkt på, dette går vi for. Eller at dette kan det bli bråk av, dette må dere ikke finne på.

– Men noen ledere er redde for å miste kontrollen og tviholder på styringsretten. De holder de tillitsvalgte unna alt som er interessant og lar ikke fagforeningene få mulighetene til å spille noen rolle. Da har de tillitsvalgte bare en arena de kan få til noe på, nemlig lønnsforhandlingene, som er tariffbestemt. Da ligger de i trening på forhånd for å kunne «ta» lederne.

Slike ledere gjør seg selv en bjørnetjeneste, synes Utgård.

– Fagforeningen må ha noen visjoner og ambisjoner.

_{Rolf Utgård}

Slipp til arbeidstakerne

– Hvis lederne ikke slipper til de som står og produserer så de får mulighet til å bruke initiativ, fantasi og engasjement, så går de glipp av enormt mye.

Utgård trekker fram Jens P. Heyerdahl, som i sin tid var leder for Orkla, som et godt eksempel.

– I Orkla var de tillitsvalgte med gjennom hele året. Var det store ting på gang, begynte de med blanke ark. De fikk inn et hav av forslag, og diskuterte og snevret inn og prioriterte i flere omganger før de tok en beslutning.

– Jens P. sa at dette var krevende og tok tid, men det var verdt bryet, for beslutningen ble mye bedre. Mye forskning støtter opp under dette.

Utgård har erfart at denne formen for medvirkning og medbestemmelse dessuten skaper engasjement.

– Arbeidstakerne vil kjenne at det er noen vits i å være fagorganisert. Og for at de tillitsvalgte skal kunne engasjere medlemmene, må de tillitsvalgte ha noe å komme med. De må kunne vise til at de har vært med på å kjempe fram noen viktige beslutninger.

– Tillitsvalgte må finne en mening med vervet og ha noe å kjempe for.

_{Rolf Utgård}

Sett viktige saker på dagsordenen

– Fagforeningen må ha noen visjoner og ambisjoner. De må spørre seg om hva de vil lykkes med og om de kanskje kan ha et felles prosjekt med ledelsen.

– Om de skal beholde bedriften og opprettholde trygge arbeidsplasser også for barna, må de kanskje gå med på og foreta noen dramatiske endringer. Kanskje må de kjempe politisk om rammebetingelser, kanskje må de ta noen interne kamper. Kanskje må de rasjonalisere eller legge opp slitsomme, men nødvendige skiftplaner.

– Tillitsvalgte må finne en mening med vervet og ha noe å kjempe for, slår Utgård fast.

– Når de viktige sakene kommer på dagsordenen, da vil de komme fram, de som vil ha noe å bryne seg på ved siden av de vanlige arbeidsoppgavene, sier Utgård med overbevisning.

– Er det spennende å være med, da kommer de flinke folka som kan bli dyktige tillitsvalgte. Det gjelder å ivareta disse før de påtar seg andre meningsfulle verv på fritida.

Teorier og konsepter som anser fagforeninger som fiender sniker seg inn i ledelsesutdanninger. Det synes Rolf Utgård er bekymringsfullt.

God ledelse, gode fagforeninger, god organisering og godt samarbeid

Rolf Utgård mener det først og fremst er fire forhold som avgjør om bedrifter vil lykkes.

– Det er ikke at de har verdens beste maskinpark eller verdens beste datasystemer. Det kan alle kjøpe, sier han.– God ledelse er avgjørende. Også det kan til en viss grad kan kjøpes.

– Men det aller viktigste er en god organisasjon med flat struktur og god bedriftskultur for samarbeid og samhandling. Sist, men ikke minst, er det fagforeningene.

– Ikke noe av dette får du kjøpt på markedet. Det må du bygge opp. Det tar tid og det er skjørt. – Og det er dette som er avgjørende for suksess.

– Utrolig nok blir ikke dette vurdert når selskaper gjør det som kalles selskapsgjennomgang for å analysere hva bedriften eller virksomheten er verdt.

– Dette er forhold som ikke kan telles. Du må inn og snakke med folk og kjenne på forholdene.

– Arbeidsfolk i Norge er vant til at det er lov å tenke selv, komme med forslag og si fra.

_{Rolf Utgård}

– Norge har de beste forholdene i verden på mange områder, også når det gjelder medbestemmelse. Her har de fleste ledere vanlig bakgrunn og behandler folk med respekt. Dette må vi ta vare på.

Produksjonsprosessen avgjør organiseringen

– Produksjonsbedrifter som vil overleve i et internasjonalt marked, må sette hesten foran vogna. Bedriftene må sette produksjonsprosessen først og la dem som produserer trekke på de andre ressursene i bedriften når de har bruk for dem, mener Utgård.

– Ikke la produksjonsarbeiderne sitte og vente på en beskjed ovenfra som skal gå gjennom mange ledd. De som står i produksjonen må ha ledelsesrollen, kort og godt, er hans klare råd.

– Det er nemlig det som gjør at vi er konkurransedyktige. Arbeidsfolk i Norge er vant til at det er lov å tenke selv, komme med forslag og si fra. Det gjør at vi kan ha lite administrativt apparat, korte beslutningsledd og flat struktur. Det er effektivt og det gir godt arbeidsmiljø med lavt sykefravær.

– Dette er unikt. Dette må vi bevare og foredle, avslutter Rolf Utgård.

Nyttig lesing

SINTEF-rapporten: Partssamarbeid og forebyggende arbeidsmiljøarbeid