Utvikler kvaliteten på tjenestene, får bedre arbeidsmiljø

– Medarbeiderdrevet innovasjon handler om å få de ansatte på banen. De har erfaringer og kompetanse som er viktige for arbeidsgivere som vil videreutvikle tjenestene på en god måte.

Det sier IA-rådgiver Solveig Waaler fra NAV Arbeidslivssenter Trøndelag. Hun har mer enn én finger med i prosjektet #Læringslivet om medarbeiderdrevet innovasjon i hjemmetjenester. Vi møter henne for å høre om sammenhengen mellom medarbeiderdrevet innovasjon og inkluderende arbeidsliv.

– Å bli sett, hørt og verdsatt ved å få være med og utvikle tjenestene, gir de ansatte en «boost». Da blir det gøy å komme på jobb. Det gir engasjementet og arbeidsglede. Både medarbeiderdrevet innovasjon og IA-arbeid handler om det.

– Et av målene i IA-arbeidet er å redusere sykefraværet. Hvilken sammenheng er det mellom medarbeiderdrevet innovasjon og målet om lavere sykefravær?

–  Sykefraværsarbeid foregår på tre nivå på en arbeidsplass. Det er reparerende nivå hvor god og riktig oppfølging av sykmeldte er målet. Så er det forebyggende arbeid som skal hindre risiko for uhelse. Det tredje nivået som jeg velger å kalle utviklende nivå, er hvordan alle ansatte blir involvert i å utvikle kvalitet i produkter eller tjenester.

– Via bred deltakelse av alle profesjonene tror jeg vi får en spinnoff-effekt som gir bedre arbeidsmiljø og bedre effektivitet gjennom økt trivsel og engasjement, noe som i neste omgang fører til redusert sykefravær. Derfor handler medarbeiderdrevet innovasjon også om inkluderende arbeidsliv.

­– De ansatte sier at prosjektet har påvirker holdningene deres. Gjør det også noe med helsa deres?

– Det spørs hvordan du definerer helse. Om helse bare er fravær av sykdom eller om det er noe mer. Du blir frisk av å jobbe på en frisk arbeidsplass.

– Holdningene som har endret seg i løpet av prosjektet skyldes at folk føler de kjenner hverandre bedre og respekterer hverandres kunnskaper på en annen måte enn før. Holdningen til nye ideer er annerledes. Uansett om ideene og forslagene kommer fra en vaskehjelp, en hjelpepleier eller en sykepleier, så blir de tatt på alvor. Helse handler om hvordan vi har det i hverdagen, rett og slett.

– Vi har gitt dem verktøy for å komme frem med ideer, for å analysere og for å gjennomføre dem.

^{Solveig Waaler, IA-rådgiver}

– Hva skal til for å trekke medarbeiderne inn i innovasjonsarbeidet? 

– De ansatte må kjenne rammebetingelsene for sin arbeidsplass, økonomiske og kvalitative, og være åpne for endringer. Lederne må gi de ansatte større spillerom og redusere noe kontroll. Det er de to viktigst momentene.

– Hvorfor kommer ikke medarbeiderdrevet innovasjon av seg selv?

– Innenfor industrien er det lang tradisjon for å verdsette og legge til rette for å utnytte  de ansattes kompetanse for å utvikle nye produkter. I helsesektoren er det kanskje en sterkere tradisjon for at beskjeder kommer ovenfra i hierarkiet. De er ikke vant å bli spurt på grasrota om hva som kan gjøres bedre og på andre måter. Å sette av tid til refleksjon er også variabelt siden dagene er fulle av driftsoppgaver. 

– MDI krever at de ansatte har arena og tid til å reflektere over utfordringer i arbeidshverdagen. Gjennom dette bidrar de til økt mestring og læring gjennom deling av erfaringer og kunnskap.   

– Er ei håndbok nok?

– Vi har ikke svaret nå. Kanskje trengs det en opplæring av fasilitatorer i enheter som ønsker å ta metoden i bruk. Jeg håper at IA-rådgivere kan bidra til å lære bort MDI i sin kontakt med kommunene i deres innsats mot å nå målene i IA-avtalen.   

– Hva har overrasket deg mest positivt så langt i prosjektet?

– Mengden av ideer, og at profesjonsgrensene forsvinner på et vis. Mange av de ansatte sier at de har blitt kjent med hverandre på en ny måte, og de har en større trygghet og tillit i kommunikasjonen med hverandre. De anerkjenner ulikhetene hos hverandre, blir bedre kjent og deler i felleskap. De får bedre tak på helheten, på rammebetingelser, økonomi og endringer de ønsker å få til.

– Lederne må gi de ansatte større spillerom og redusere noe kontroll.

^{Solveig Waaler} 

– Flere ulike enheter i kommunale helsetjenester er med i prosjektet. Går de likt frem over overalt?

– Nei, fremdriften er veldig ulik. Det er ulike brukere, ulike turnuser, ulike arbeidstidsordninger. Mange ulike faktorer virker inn. Løsningene på problemene blir forskjellige fra arbeidssted til arbeidssted. Felles er at de kan bruke samme verktøy og prosess for å komme i gang og finne løsninger. Vi sier gjerne at prosessen er målet, men svært ulike resultater ut i fra de enkelte enhetenes krav og utfordringer. 

– Hva skal til for at andre kan bli nysgjerrige og kunne lære av dette? 

– Jeg har ikke et godt svar på det. Hvor ivrig man er av å lære noe av andres erfaringer på tvers av enheter er vel ett spørsmål. Enhetene som ble valgt ut til å delta i prosjektet har jobbet bra lenge. De opplever allikevel at noe er blitt annerledes men vet kanskje ikke helt hva dette er og hvordan videreformidle hva de egentlig har gjort. Men når det kommer gode resultater i en enhet, så vil jo det ryktes, og andre vil bli nysgjerrige og etterspørre hva som har gjort en forskjell.   

– Prosjektet har også vakt internasjonal interesse. Hva betyr det?

– Den norske modellen og det å engasjere de ansatte i utviklingen av arbeidsplassen, er interessant i utlandet som i Norge. Det er noe både vi og de kan lære av.

– Men samtidig har vi mye høyere sykefravær enn dem?

– Ja, det er sant. Men så har vi også høy yrkesdeltakelse, også blant kvinner. Dersom det utvikles arbeidsplasser som er gode og inkluderende for alle ansatte, så tror jeg vi vil få en ekstragevinst i form av et lavere sykefravær.

– Vanlig arbeidsmiljøarbeid handler ofte om å finne risikoområder, å avdekke det som er farlig. Men dette prosjektet handler om å forbedre tjenestene og miljøet gjennom det. En litt annen tankegang og innfallsvinkel?

– Ja, vi starter ikke med en arbeidsmiljøundersøkelse eller en risikokartlegging eller noe sånt. Vi har en grunnleggende holdning og tro på at alle ansatte ønsker å gjøre en god jobb.  

– Vi anerkjenner at det er de ansatte som har skoen på og dermed kjenner hvor den trykker. De er da også de nærmeste til å finne løsninger på egne utfordringer. Da trenger de ansatte tid og rom for refleksjon satt i system, og det er dette vi ønsker å bidra til.

– Å få være med og utvikle tjenestene gir engasjementet og arbeidsglede. Både medarbeiderdrevet innovasjon og IA-arbeid handler om det.

^{Solveig Waaler, IA-rådgiver}

– Handler innovasjon om å finne på mange ting eller det å ha en plan om å utvikle arbeidsplassen?

– Det handler både om idéskaping, å sette dem ut i livet og se at en har nytte av dem. Først da er dette en innovasjon, en ny idé som er nyttig og som blir nyttiggjort. De ansatte er selv ansvarlig for å utvikle ideer og å ta dem i bruk. Det ligger mye læring i dette. Det er ikke bare å sitte på et møte og bestemme. De må også fordele arbeidsoppgaver, ta ansvaret for å gjennomføre og å evaluere.

– Vi har gitt dem verktøy for å komme frem med ideer, verktøy for å analysere dem (iglo) og verktøy for å gjennomføre ideene. Å evaluere har vi lagt sterk vekt på fordi det er med på å gjøre ideene stadig bedre, noe som skal fortsette etter at prosjektet #Læringslivet er avsluttet.

– Vi tror at medarbeiderdrevet innovasjon også vil gjøre de ansatte flinkere til å ta imot forbedringsforslag som kommer ovenfra eller utenfra. Ofte kommer det ideer ovenfra som skal trykkes ned over hodet på de ansatte. Og så klarer de ikke å få det til i praksis fordi de ansatte mangler mulighet til å bearbeide og tilpasse de endringene som blir pålagt dem å gjøre. Det mangler en prosess der for å utvikle og evaluere hvordan nye tiltak fungerer.

– Hva er din rolle i samarbeid mellom NAV Arbeidslivssenter, virksomheter og forskerne i prosjektet?

– Vi fra NAV arbeidslivssenter er i en mellomposisjon mellom forskerne og virksomhetene. Vi bygger relasjoner til forskermiljøene, ser hvor det forskes og om dette er områder som praksisfeltet trenger å lære av. Min rolle i dette prosjektet har vært å bidra som prosessveileder.  

– Poenget med å delta i #Læringslivet er at jeg kan bidra til å utvikle et verktøy, en håndbok, som alle IA-rådgivere, bedriftshelsetjenester eller andre kan bruke i det videre arbeidet.

– Hvilken effekt tror du dette prosjektet har på sykefraværet?

– Jeg har sett på sykefraværet i alle enhetene som deltok, og ser at det er en positiv utvikling i alle fire. En av virksomhetene er nå nede på 3,6 prosent fravær. Det er sjeldent lavt i denne sektoren. Jeg tror bestemt at dette har med deltakelsen i prosjektet å gjøre.