Fikk stjernekokker med på laget for et mer inkluderende arbeidsliv

Arne Brimi er ikke bare en drivende god kokk. Han har også et stort og varmt hjerte for sine medmennesker. I ti år har han samarbeidet med Asker Produkt. Det har inspirert de ansatte til å lage retter de ikke trodde var mulig. Stadig flere får smaken på godbitene fra bedriften.

- Før var enkelte skeptisk til maten vår. Nå er det helt snudd. Det er kø foran diskene våre. Samtidig har vi en kø av folk som vil jobbe hos oss, forteller Marit Sandberg.

Sandberg er ildsjelen bak varemerket og prosjektet Ekte og Enkelt i Asker Produkt. Hensikten med prosjektet er å øke mulighetene i næringslivet og i arbeidsmarkedet for de som trenger ekstra tilrettelegging. Det er gjennom Ekte og Enkelt at kontakten og samarbeidet med Brimi har foregått. De siste seks årene har også Tromsø ASVO blitt med i prosjektet. Nå vurderer Bærum ASVO å gjøre det samme.

Kortreist mat

Ekte og Enkelt er basert på Arne Brimis matfilosofi og grunnverdier. Etter hvert er flere mesterkokker kommet med, slik som Tom Victor Gausdal på Strand Restaurant, baker’n i Lom; Morten Schakenda og Ryfylkekokken Frode Selvaag.

 – Maten vi lager til daglig er kortreist og kjempegod, forteller Anja Haraldstad, som er ansatt i bedriften.

Hun forteller at mye av råvarene henter de fra gårder rundt om i Asker.

– Vi får for eksempel økologisk mel fra Berger gård. Bær, frukt og grønsaker henter vi fra nærmiljøet. Det blir det god mat av! sier hun.

 Kvalitet skal være lett å lære

Deltakerne i Ekte og Enkelt bruker hånden og fingrene som huskelapp. Fingrene viser de viktigste kvalitetskravene i matlagingen.

På tommelen står det hygiene. Alle skal være sikre på at maten er trygg. Pekefingeren står for uniformen. Den har et Ekte og Enkelt-merke på brystet og et emblem med signaturen til Arne Brimi på overarmen. Langfingeren står for menneskene. I den ligger hele meningen med god mat og gode opplevelser. Ringfingeren står for god økonomi. Varene må selges til en riktig pris og utgiftene må holdes lave. Lillefingeren får større oppmerksomhet enn en kunne tro. Den står for råvaren.

– Vi må ha respekt for råvaren! Vi må kjenne historien til råvaren og vite hvordan den kommer best til sin rett, sier Ryfylkekokken Frode Selvaag. Han er sterkt involvert i prosjektet både som inspirator, veileder og lærer.

Han peker på at initialene på fingrene blir til HUMØR.

– Er det noe som kjennetegner vennene mine i Ekte og Enkelt så er det akkurat godt humør. Et godt arbeidsmiljø med engasjerte medarbeidere må til for å lage god mat, sier han.

Dokumentert kunnskap

Et viktig poeng med Ekte og Enkelt er at deltakerne får dokumentert det de lærer. I prosjektet har de utviklet et eget dataprogram. I det dokumenterer de kunnskap og ferdigheter. Dokumentasjonen kan både være i ord og bilder.

– Å dokumentere hva vi lærer er viktig av flere grunner. Deltakerne får vist for andre og ikke minst for seg selv hva de kan, at de er en virkelig arbeidsressurs. Noen bruker dokumentasjonen som ledd i fagutdanning, andre for å øke mulighetene på jobbmarkedet, sier Marit Sandberg.

På tur til Brimiland

Idébanken er invitert på tur til Brimiland, rett til fjells fra Vågåmo i Gudbrandsdalen. Her skal ti års godt kokkesamarbeid feires. Det gjør de ved at Ekte og Enkelt-deltakere og mesterkokker viser sine kunster. Deltakerne kommer både fra Asker Produkt, Tromsø ASVO og Bærum ASVO. Til og med varaordfører i Asker, Per Anders Owren, er med.

 Vi trenger flere i næringslivet som vil samarbeide med oss. 

Marit Sandberg

–Dette er den store kveitedagen, forteller Sandberg.

Deltakerne skal lære å filetere. Deretter skal det bli et ordentlig gourmetmåltid, ute i det fri.

Kveitekongen kommer

I et naturlig amfi i furuskogen har Brimi murt opp et kvadratisk kar. I det brenner han bål. Kveitekongen Magnus Skretting har tatt med flere kasser kveite fra Vestlandet. Magnus er en røslig, blid og munnrapp kar slik bare ryger (folk fra Ryfylke) kan være.

– Nåde dere om dere ødelegger kveita!

Vi skjønner at han både spøker og mener alvor på én gang. Magnus forteller om kveita fra knøttlite yngel til den blir skjev og legger seg på bunnen. Han formulerer seg godt og har publikum i sin hule hånd.

– Det er mye arbeid som ligger bak disse kveitene frem til de blir fem år og fem kilo. Hvis dere ødelegger dem, ødelegger dere fem års arbeid! Tenk på det, sier han.

Men alle ser glimtet i øyet. Latteren smitter lett blant de tretti som er til stede.

–Det gjelder å ha respekt for råvaren og kjenne historien. At hver kveite kanskje koster et par tusen i butikken, kan vel også hjelpe litt på, sier han.

Knivene slipes

Frode Selvaag demonstrer hvordan fileteringen skal gjøres.

– Dere må ha sylskarp kniv!

Han drar kniven noen ganger over det runde slipestålet og setter i gang. Et lite trykk på kniven så er den rett gjennom skinnet og kjøttet og inntil beinet på kveita.

Deretter er det deltakernes tur. Det er overraskende hvor lett de tar det. De svinger kniven med sikker hånd. Det er bare seks, sju grader i luften og regnet kommer ganske ubeleilig. Likevel står deltakerne der og fileterer, oppslukt av arbeidet. Det virker som de knapt kjenner at de blir våte og kalde.

Et framifrå stykke arbeid

Resultatet blir perfekt. Deltakerne klarte jobben og det på første forsøk. I ettertid skal de dokumentere fremgangsmåten i dataprogrammet. For arbeidsgivere eller andre som lurer på om deltakerne kan filetere, finnes det håndfaste bevis.

De spikrer filetene på fjøl med stålspiker (Obs ikke galvaniserte spiker, det er ikke bra for maten).

Så kommer Arne Brimi.

– Er det ingen som passer på her da! sier han bryskt og hyver store vedskier på bålet. Det må være god varme hvis det skal bli god mat.

Så blir det kveite på fjøl eller kveite på bål. Den serveres på store skiver surdeigsbrød med en saus laget av cherrytomater fra Finnøy, sjalottlauk, litt vann, litt salt og mye fløte. Det er stilt når folk spiser, til og med regnet holder opp.

– Det har vært arkeologiske utgravinger rett nede i bakken her, forteller Brimi.

– Der har de funnet spor etter mennesker som stekte fisk på bål for to-tretusen år siden. Akkurat her. Det er godt å tenke på, og å ha den kontakten med historien og med naturen, sier han.

Mestring gir arbeidsglede

Veien tilbake er en skogsvei. Vi går sikksakk for å unngå de verste sølepyttene. Vi tar igjen Marit Sandberg. Hun er ekstra oppglødd etter den vellykkete kveitelunsjen.

 – Mestring gir arbeidsglede, sier hun.

 Hun er spesielt opptatt av at arbeidstakerne gjør en vanlig jobb, i dag sammen med stjernekokkene.

 – Dette handler ikke om aktivisering. De er på samme linje, kokkene og medarbeiderne. Både i dag og når hverdagen kommer, bidrar alle til verdiskapning og livskvalitet. Det gjør at de selv holder seg friske og kan gi mye til samfunnet. I dag har arbeidstakerne lært vesentlige ting. Arne, Magnus og Frode er med og løfter dem. Men vi trenger andre bedrifter i andre bransjer som kan stille opp på samme måte, sier hun.

 Interessert politiker

Tilbake på Brimiland treffer vi varaordfører Per Anders Owren på tunet.

– Vi politikere må se på hva alternativet er. Her får deltakerne et godt liv, er inkludert og kan dokumentere at de kan viktige ting. Kommunen har utgifter på de som bare går ledig også, sier han.

 Owren har merket seg den økte etterspørsel etter Asker Produkt, både på kundesiden og deltakersiden. Det store spørsmålet blir om kommunen vil hjelpe med å utvide, slik det er behov for. Varaordføreren vil ikke forskuttere noe, men han har vansker med å skjule sin begeistring.

Samarbeidet gjør oss stolte og vi føler takknemlighet. 

Marit Sandberg

 – Ildsjelene her er utrolig viktige. Du skaper ikke dette bare med å legge penger på bordet. Slik idretten skal gi idrettsglede til alle, skal vi gi arbeidsglede til alle. Som politikere må vi se verdiene i dette og støtte opp så langt råd er, sier han.

 

Grand finale

Kvelden ble avsluttet på Vianvang, Arne Brimis restaurant-drøm langt inne i Jotunheimen. Det er ikke vår oppgave å reklamere for spesielle restauranter. Men vi antar at Brimi ikke ville ha byttet denne med noen storbyrestaurant uansett hvor mange stjerner de måtte ha. Det er også vanskelig å beskrive glansen i øynene til deltakerne. Kontakten mellom dem og mesterkokken er der hele kvelden. Vi blir til og med invitert med ned i vinkjelleren. Der blir det mange historier og stadfesting av det gode vennskapet. Til slutt vil Brimi berømme kveitekong Magnus som kom med all den gode fisken:

 –Dere skal vite at de beste kokkene i hele verden står i kø og er helt ville etter å få tak i kveiten til Magnus. Magnus kunne vært i hvilken som helst metropol i kveld og solgt denne fantastiske råvaren. I stedet prioriterer han å være her i Jotunheimen sammen med oss. Det er helt fantastisk, sier Brimi.

 Han mener at det viktigste for å lykkes er kunnskap og trygghet. Det har de ansatte i Asker Produkt fått mye av de siste årene. Derfor er de i fremgang.

 – Vi trenger denne drahjelpen fra mesterkokkene, sier Marit Sandberg.

– Samarbeidet gjør oss stolte og vi føler takknemlighet. Vi er en integrert del av arbeidslivet nå. Men vi trenger flere i næringslivet som vil samarbeide med oss på samme måte, sier hun.

 Fremtiden er lys for bedriften. I følge Sandberg er hemmeligheten at de satser på å utvikle menneskene.

– Noen tar til og med fagprøve og sikter på en jobb i ordinært arbeidsliv. Men de som blir igjen vil fortsatt lage flotte produkter som blir mer og mer etterspurt. Når vi gjør en god jobb blir økonomien god og det blir plass til enda flere som ønsker å bidra på en god arbeidsplass.

 Det er det mening i.