God tilrettelegging holder gravide i jobb

Vi er i den gamle industribyen sør i Telemark.  Det er en fargesprakende høstdag. Silhuetten av en vaggende kvinne gjennom litt uryddige gater bærer bud om det store som skal skje til våren.

I Rådhusgata 7 møter Idébanken en gruppe mennesker som er opptatt av å gjøre det beste for gravide medarbeidere og deres kolleger og ledere. Rundt bordet sitter jordmor, prosjektleder, hovedtillitsvalgt, personal- og organisasjonssjef og IA-rådgiver.

Det banale er ofte bra

I det siste har ti prosent av kvinnene under førti år vært gravid.  Det betyr at over åtti ansatte kan ha behov for å justere arbeidssituasjonen sin til enhver tid. Da trives de bedre på jobb og de føler seg trygge på at arbeidet ikke kan skade barnet.  

Ofte er det helt banale tiltak som skal til, er Troøyens erfaring:

–  Å få muligheter til å ta ekstra pauser og spise oftere er gjerne nok. De som ellers sitter mye stille bør få mulighet til å bevege seg mer.

Hun forteller om positive ledere som strekker seg langt for å finne gode løsninger.

–  Mange gravide i samme enhet kan bety store utfordringer. Likevel har vi eksempler på ledere som har fått til det utroligste også i slike situasjoner, forteller hun.

Dårlig samvittighet som ekstra utfordring

Troøyen peker på tre utfordringer i tilretteleggingen for gravide: for mye dårlig samvittighet blant de gravide som får tilrettelegging, noe lav grunnbemanning og behov for mer fleksibelt arbeidssted. Hun forklarer sammenhengen slik:

–  Travle dager og høyt tempo er ikke alltid forenlig med store mager, vonde hofter og vond rygg. Bemanningen mange steder er ikke større enn den bør være. Ekstra tilrettelegginger betyr derfor gjerne merbelastninger på kollegene. Mange gravide kjenner på dette. De synes det er vanskelig å ta imot ekstra hjelp fordi det går ut over andre.

–  Holdningen er slik at en liksom ikke skal be om hjelp.  Mange har innebygd dårlig samvittighet for det meste, mener Troøyen.

–  Derfor må vi bruke tid på å endre disse holdningene. Det blir lettere å finne gode løsninger når alle vet de skal bidra, men i ulik grad til ulike tider, påpeker hun.

Må bli lettere å krysse grenser

Noen ganger kan den gravide ikke fortsette i sitt vante arbeid. De kan likevel være fullt arbeidsføre i andre avdelinger i kommunen.  Prosjektet har erfart at midlertidig omplassering kan være vanskelig å få til. En overflytting betyr ekstra lønnsutgifter for mottakerenheten, noe de ikke har budsjettert med. Samtidig trenger den opprinnelige enheten midlene til vikarlønn, hvis den gravide får tilrettelagt arbeid et annet sted.

Flere i gruppen peker på at det er gevinster å hente hvis man får til større fleksibilitet mellom enhetene i kommunen.

Overraskende graviditet

Troøyen peker på at bemanningsplanene ikke alltid tar høyde for antall gravide og de tilretteleggingsbehovene som følger av dette.  

Personal- og organisasjonssjef Hildegunn Sørbø mener det blir for lettvint å etterspørre mer penger og større bemanning.

–  Prosjektet har vist at det ligger mange lett tilgjengelige muligheter her allerede. Det kan være lurt å begynne der, sier hun.

Hovedtillitsvalgt Tore Nygaard er enig i det.

–  Å gjøre mye med grunnbemanningen i en håndvending er vanskelig. Det er lettere å få til gevinster og gode løsninger ved større fleksibilitet i og mellom avdelinger, mener han.

–  Det viktigste nå er å vise at dette er mulig å få til, at det er lønnsomt og noe å satse på fremover.

Suksess som gir lærdom

Prosjektleder Tove Almås forteller at prosjektet har blitt en suksess. Mange flere enn forventet ønsker såkalte trekantsamtaler med jordmor og leder. For å unngå ventetid har de derfor økt jordmorstillingen i prosjektet fra tjue prosent til tretti prosent.

Prosjektet så langt har også gitt mange verdifulle erfaringer og mye lærdom.

–  Vi får stadig mer kunnskap om hva dette dreier seg om. Prosjektet gir oss kompetanse. Vi lærer av det vi gjør og vi blir dyktigere på det vi skal gjøre. Å legge til rette på en god måte og få til et godt samarbeid med NAV er eksempler på det, forteller hun og konkluderer:

–  Jeg er overbevist om at vi vil oppnå gode resultater, både ved evalueringen om et par måneder og i sluttevalueringen om vel ett år. Og en ting til må du ha med i artikkelen, sier hun:

–  Det er forankringen i ledelsen og blant tillitsvalgte som gjør dette prosjektet mulig. At de har oppmerksomheten på å øke nærværet, er veldig viktig.