Rådmann med fast grep om sykefraværet

Sykefraværet på Karmøy er lavt sammenlignet med mange andre kommuner i Norge. Ifølge de som jobber med inkluderende arbeidsliv, sykefravær og arbeidsmiljø er rådmannens sterke engasjement en viktig suksessfaktor. Rådmann Sigurd Eikje virker litt brydd over rosen og peker i stedet på de dyktige og energiske folkene han har rundt seg.

– Jeg kjenner mine begrensninger og trenger flinke folk for å få til noe. Jeg er en utålmodig sjel, så min oppgave er å etterspørre handling og resultater. Og det klarer de stadig å levere, sier han fornøyd.

Alt på plass er ofte ikke nok

Systemer, rutiner og støttefunksjoner er på plass på Karmøy. Men det skal mer til enn det for å lykkes.

– Rådmannens engasjement har gitt et ekstra trykk ned gjennom organisasjonen, sier Lise Skår. Hun er IA-kontakt i kommunen og har jobbet på personalsiden i mange år.

– Dette trykket har gjort det mye lettere enn før å få oppmerksomhet rundt det vi driver med og er opptatt av.

– Det handler om å ville, å ha entusiasme. Da får vi det til.

Lise Skår, IA-kontakt i Karmøy kommune

Økt sykefravær i norske kommuner

I 2010 hadde 113 kommuner i Norge et sykefravær på over 10 prosent. I 2014 var dette økt til hele 177 av landets 430 kommuner. Det viser tall fra KS. 25 av kommunene er større byer og landkommuner. Også antall kommuner med et sykefravær over 12 prosent har økt fra 21 til 27 i samme periode. Dermed gikk utviklingen i motsatt retning av målene i IA-avtalen.

Sykefraværet på Karmøy har til sammenligning ligget rundt 7 prosent i lengre tid. Vi spør rådmann Eikje om hvordan det er mulig at så mange kommuner kan leve med et så høyt sykefravær.

– De kan ikke leve med det, sier han bestemt.

Samtidig peker han på at det hjelper lite å se bare på det negative.

– Karmøy har god kultur, og det er en stor kommune med et stort budsjett. Små grep kan gi enorm effekt. Vi kan gjøre mye. Det kan andre også, sier han.

– Vi skal ikke løpe fortere, men smartere.

Rådmann Sigurd Eikje

Fortsatt kulturbygging

Eikje var tidligere havnedirektør. Han illustrerer årsakene til sykefravær med en historie om to søsterskip.

– De var helt like selvsagt og like lett å drive begge to. Men sykefraværet på skipene var svært forskjellig. Det viser at det er folka om bord som setter standarden, sier han.

Kommer an på folka

Personal- og organisasjonssjef Gyda Dickson forteller at hovedoppgaven er å utvikle kommunen slik at de klarer oppgavene som kommer med en aldrende befolkning. Da må de satse på arbeidsmiljøet og kulturen.

– Vi ønsker at Karmøy skal være regionens mest inspirerende arbeidsplass, sier hun

Dickson innrømmer at slagordet lett kan bli en floskel, hvis de ikke har et reelt innhold.

– Det må føles ekte, noe vi virkelig mener å ha som mål. Og det gjør vi. Vi vil ha inspirerende arbeidsplasser, sier hun.

Å oppleve at det er et tap å være hjemme er ifølge Dickson et tegn på at arbeidsplassen er inspirerende. Hun forteller historien om en kollega som trosset sykdom og ubehag for å kunne være på jobben.

– Å møte en slik holdning gir inntrykk. Det er i seg selv inspirerende og helsefremmende, også for oss andre. Men vi får ikke til slike ting hvis arbeidsplassen ikke er god, sier hun.

– Sykefravær er ikke lett å forstå. Det som avgjør, er trygghet på arbeidsplassen og åpenhet og dialog med leder. 

Personal- og organisasjonssjef Gyda Dickson

Bruker 10 faktor-analysen

I Karmøy er 10 faktor-undersøkelsen et sentralt verktøy for å utvikle tjenester og arbeidsmiljø. 

– Av de ti områdene i analysen har vi valgt å jobbe spesielt med to: Det å gjøre medarbeiderne best mulig ut fra forutsetningene og å bidra til at andre lykkes og når sine mål, forteller Dickson.

Et nærværsprosjekt har spesielt jobbet med mestring og tilrettelegging ut fra den enkeltes forutsetninger. Et mål har vært at medarbeiderne skal ha samtale med leder om tilrettelegging før de går til legen.

– Samtalene før eventuell sykmelding kaller vi Dialogmøte 0. Vi ser at disse samtalene hindrer mange unødvendige sykmeldinger. Samtalene øker medarbeidernes mulighet til å mestre jobben, sier Dickson.

Bedriftshelsetjenesten sentral i arbeidet

Bedriftshelsetjenesten har en mer synlig plass i denne kommunen enn mange andre steder. En egen avtale med rådmannen er en viktig grunn til dette. Den sier hvilke avdelinger med høyt sykefravær som bedriftshelsetjenesten skal prioritere. De følger også opp enkeltpersoner med høyt fravær.

– Avtalen med rådmannen og oppfølging hos ham har vært avgjørende. Vi har klart å redusere sykefraværet i avdelinger med høyt fravær, med 27 prosent. Helhjertet støtte fra helse- og omsorgssjefen og andre ledere har også betydd mye, forteller Janne Robertsen fra kommunens egen bedriftshelsetjeneste.

– Mange i offentlig sektor vet ikke hvordan de kan bruke bedriftshelsetjenesten.

Janne Robertsen, bedriftshelsetjenesten.

Egne HMS/IA-grupper

Mestring handler ofte om å jobbe godt sammen i avdelingene. For å utvikle samhandlingen har nesten alle tjenestesteder sin egen HMS/IA-gruppe.

– Vi har 72 HMS/IA-grupper rundt omkring. Hver gruppe har fire-fem medlemmer, forteller Lise Skår.

– Det er leder, tillitsvalgt, verneombud og en eller to andre representanter for de ansatte. Hos oss jobber det altså 360 personer med på å utvikle og forbedre tjenestene og arbeidsmiljøet lokalt i kommunen, forteller hun.

HMS/IA-gruppene jobber med temaer fra arbeidsmiljøkartlegginger og det å tilpasse arbeidssituasjonen når det er behov for ekstra tilrettelegginger.

– Gruppene får til utrolig mye. Å se at det nytter er veldig inspirerende, sier Skår.

– Karmøy kommune får bedre resultat enn de fleste. De involverer de ansatte og holder trykket opp. Mye ligger i det.

Anne Jorunn Hollekim, IA-rådgiver

Hold trykket oppe

Rådmann Sigurd Eikje vil ha enda mer handling.

– Skal kommunen utvikles, må vi tørre å tenke større og ta sjanser, sier han og legger til:

– Å ha fokus bare på kostnader og budsjetter blir feil. Vi må være like opptatt av tjenestene og å utvikle dem.  Og da må det være lov å gjøre feil på veien.

Han etterlyser mot til å våge mer og holde trykket oppe.

– Det er trist dersom målet i livet er å ikke gjøre feil. Da vil alt dreie seg om tilsyn. Og det vil ikke løse utfordringene vi står overfor, sier den engasjerte rådmannen.