Slik er en god IA-bedrift

– I vår bransje deles det ikke ut sølvmedaljer. Vi må være hakket bedre enn andre. Og det er vi, sier mangeårig direktør Svein Tollersrud og ler litt av sin egen frimodighet.

Setter spor

Martin M. Bakken bygger hus, ofte store praktbygg slik som nybygget til Norsk Tipping, Terningen Arena i Elverum, Radisson-hotellet i Trysil, Hamar kulturhus og ikke å forglemme den unike og vakre Våler kirke.

– Byggene våre setter spor i området her. Det er klart de betyr mye for oss også. Vi blir jo stolte, sier Bjørn Cato Thorkildsen, hovedverneombud i bedriften.

Thorkildsen har vært med og bygd den nye Våler kirke, et moderne bygg. Han er ikke akkurat en fast kirkegjenger, men denne kirka har han lyst å oppleve igjen.

– Jeg må prøve å få med meg en gudstjeneste der engang, sier han og titter bort på Fredrik Vindfallet, som rister vantro på hodet av arbeidskameratens innfall.

 Bygger stort og flott, men er selv nøysom

Det er noe prøysensk over disse hedmarkingene, litt kong Salomo og Jørgen Hattemaker, for de som kjenner den sangen. Martin M. Bakken AS er en bedrift som bygger de flotteste signalbyggene rundt om i distriktet. Sjøl har de hovedkontor på et industriområde i Elverum, i et bygg med svært nøktern standard og på én etasje. Pent og rent og i orden, men her er ingen marmor og stilige aluminiumsprofiler hvis noen skulle tro det.

Oppvokst med samme normer

Denne dagen er ledere, hovedverneombud og hovedtillitsvalgt samlet til kurs. De vil lære mer om hvordan de kan møte kolleger som har psykiske problemer.

Direktøren tar imot oss. Han er en blid kar som ler lett og er oppmerksom mot de rundt seg. Han virker som en sosial type som kan snakke med alle og er likt av alle. Når kurset er slutt legger vi merke til at det er han som er ivrig og rydder av bordene.

Under intervjuet sitter spøken løst og ingen virker hemmet av at sjefen er tilstede. Det kan tyde på god kontakt og korte veier i bedriften.

– Vi rekrutterer ansatte nesten bare fra området rundt her. Alle kjenner alle, forteller Tollersrud.

Bedriften har en sterk tilhørighet i lokal kultur. Det betyr at livshistoriene til de ansatte er mye sammenvevd. Da er det også lettere å forstå og tenke likt om mange ting.

– Vi driver ikke med innleie av arbeidskraft og lave lønninger, slik mange andre gjør. Det som er viktig for oss er at de ansatte jobber godt sammen, at de kjenner hverandre og vet hva som gjelder, sier han.

– En skal være like hel om eftan som når en går om morran.

^{Svein Tollersrud, direktør}
 

Blir værende i bedriften

Rundt ti prosent av de ansatte er til enhver tid lærlinger. De er viktige for rekrutteringen. Siden få slutter i bedriften, blir det etterhvert stor spredning i alder. Fra sytten til sekstifem år er den nå. Flere er over seksti. Å ha seniorer på laget ser de på som en styrke. 

– De eldre er viktige kulturbærere og har mye å bidra med, sier Tollersrud.

Fredrik Vindfallet er hovedtillitsvalgt og i tjueåra. Han smetter inn med en nærmere forklaring.

– De har erfaring, sier han og fortsetter:

– Når vi starter en jobb vet de eldre med en gang hva de skal gjøre, hva som er viktig og hva de ikke bør gjøre. Yngre medarbeidere har ikke samme erfaring. De er mer usikre. Kanskje kan de gjøre enkeltoppgaver raskere, men de kommer ikke tidigere i mål med hele jobben og sjelden med samme kvalitet.

– Dette er først og fremst et lagarbeid.

^{Svein Tollersrud, direktør}

Planlagt og tilrettelagt

Tollersrud beskriver bedriften som en produksjonskultur. Det betyr mye fysisk arbeid og akkord. Det gjelder å jobbe raskt og med høy kvalitet. Og for å lykkes må hver byggeprosess være godt planlagt.

– Når tømrerne kommer på byggeplassen, må alt de trenger være på plass. Det blir dyrt å la de vente unødvendig og sikkert ikke bra for stemningen heller, sier han mens de andre nikker.

Å være godt samordnet med andre aktører på byggeplassen, er like viktig.

– Elektrikere og ventilasjonsmontører fra andre bedrifter må også komme inn på riktig tidspunkt. Hadde vi hatt masse innleide folk her, ville vi ikke klart å koordinere dette på samme måte. Dette er først og fremst et lagarbeid. Vi vinner på kvalitet og på å levere til riktig tid. Andre vet de kan stole på oss, sier Tollersrud.
 

Tar vare på hverandre

Tømrere og betongarbeidere har yrker som gir fysiske belastninger. Thorkildsen forteller at de tidligere var mindre flinke til å ta hensyn til det. Da jobbet de med fullt trøkk helt til det ble bråstopp og sykmelding. Nå har de stor oppmerksomhet på å forebygge og å ha det ryddig for å unngå skader.

– En skal være like hel om eftan (ettermiddagen) som når en går om morran, sier Tollersrud.

Nå tar de smerter og belastninger på alvor. De ansatte kommer seg raskt til fysioterapeut når de kjenner skuldra begynner å hangle og verke. Mange trener på fritida, trener for at kroppen skal holde.

– Jeg begynte her da jeg var sytten år. Skal jeg jobbe til pensjonsalderen må jeg passe på og holde meg i form, sier Vindfallet.

Bedriften er blitt dyktige på å tilrettelegge. De som sliter blir tatt ut av akkorden og får andre oppgaver en periode.

– Før var det kanskje litt flaut å bli tatt ut av akkorden for å gjøre andre oppgaver. Nå ser vi at dette kan være smart og nødvendig. Det gjelder å unngå sykefravær, for det kan koste oss dyrt, sier Vindfallet.

– Der har det skjedd en stor forandring. Nå har vi kontakt med de sykmeldte hele veien. 

^{Marit Ottem, administrasjonsleder}

 Lite fravær er ikke flaks

Sykefraværet er lavt. I fjor var det på 4,1 %. Tollersud løper ut av rommet og kommer tilbake med noen gamle papirer.

– Se her! sier han og setter pekefingeren på papiret.

– 11 prosent i 1999! Det er helt utrolig egentlig.

Men det lave sykefraværet har ikke kommet av seg selv. Det vet Marit Ottem alt om. Hun jobber som administrasjonsleder med ansvar for oppfølging av IA-arbeidet, og har vært en pådriver for at kollegene må passe på helsa.

– Vi har hatt en rekke sykefraværsprosjekt de siste femten årene. Uten dem hadde vi sannsynligvis ikke vært der vi er i dag.

Hun forteller at før i tiden skulle folk få være i fred når de var sykmeldt.

– Der har det skjedd en stor forandring. Nå har vi kontakt med de sykmeldte hele veien. Først, slik at de unngår sykmelding. Og kommer det en, er vi flinke til å tilrettelegge. Folk trivdes på jobben før i tida også, men sykefraværet var mye høyere da. Et lavt sykefravær kommer ikke av seg selv, sier hun.

Derfor er Martin M. Bakken en god IA-bedrift

Idébanken etterlyste gode IA-bedrifter i Hedmark. En av de første som arbeidslivssenteret kom opp med var Martim M. Bakken AS. Her er noen av grunnene:

• De tar sykefravær og helse på alvor og har et lavt sykefravær.
• Bedriften er god på å tilrettelegge arbeidssituasjonen for hver enkelt.
• Samarbeidet mellom ledelse og ansatte er godt og preget av tillit.
• Bedriften har godt omdømme, både innad og utad
• De tar inn mange lærlinger. Samtidig tar bedriften godt vare på seniormedarbeiderne.

Og når de har mulighet innimellom, stiller de opp med praksisplasser for arbeidssøkere.