Slik lærer de av andres gode erfaringer

_{TEKST: Martin Gustafson / FOTO: Morten Hjertø}

– Det handler om å gi helsetjenester på en bedre måte.

Det sier Siri Beate Talseth-Frilund, avdelingssjef for medisinsk avdeling ved Ålesund sykehus. Hun er utdannet kreftsykepleier i bunnen, men har vært leder i 8 år. Hun er også primus motor for #Råbra-prosjektet ved Ålesund sykehus.

– Jeg har alltid vært opptatt av at vi skal ha gode kulturer på jobb. Så dette er både et kulturbyggingsprosjekt så vel som et pasientsikkerhetsprosjekt; vi skal gjøre mer av det vi allerede gjør bra, forklarer hun.
 

Så – hva er egentlig #Råbra?

#Råbra er en metode for å legge merke til at noen gjorde noe som var bra. I praksis kan hvem som helst på en avdeling som bruker denne metodikken, gi en #Råbra-tildeling. Det kan også skje på tvers av yrker og roller i avdelingen. Det er medarbeiderne selv som definerer hva de oppfattet som råbra i en situasjon. Opplever man noe som man tenker at var bra, kan man gjøre en skriftlig #Råbra-tildeling. Denne leveres eller sendes til avdelingens #Råbra-prosjektgruppe.

Ved å melde inn dette skriftlig får flere andre muligheten til å lære om hva som ble gjort, og hvordan man kan lære av det – samt hva man bør trekke ut av erfaringen, slik at slike bra ting kan skje oftere.

Den som tildeles et #Råbra, får en tilbakemelding på hva de gjorde som var nettopp råbra og hvem som la merke til det, om vedkommende ikke velger å være anonym. Samtidig får den som gjorde #Råbra-tildelingen en egen takk fra prosjektgruppa, for å ha lagt merke til og valgt å melde inn om noe positivt og lærerikt.
 

– Kan gå glipp av alt som går bra

For å forstå enda bedre hva #Råbra handler om, må vi ta ett skritt tilbake, og se på begynnelsen. Her i Norge var det Marianne Nordhov, overlege ved barne- og ungdomsavdelingen ved Universitetssykehuset Nord-Norge som utviklet #Råbra.

Under Pasientkonferansen i november 2021 forklarte hun #Råbra slik:

– Helsetjenesten har en kultur for å rapportere og lære av feil. Det er viktig for de pasientene som har vært involvert, og for oss som helsepersonell. Det er imidlertid mye forskning som har vist at å lære ensidig av feil har en moderat effekt, uttalte hun, og fortsatte:

– Har man et ensidig negativt fokus, kan man gå glipp av alt som går bra. Positiv forsterkning er mer prestasjonsfremmende, og mer effektiv i læringssammenheng sammenliknet med den mer tradisjonelle reaktive tilnærmingen.

Bakgrunnen: takkebrevet som forsvant

Tanken om #Råbra begynte da Nordhov fikk høre om Adrian Plunkett, grunnleggeren av «Learning from Excellence». Plunkett arbeider ved barneintensiv avdeling ved Birmingham Children’s Hospital. Etter at han selv hadde vært alvorlig syk, sendte han et takkebrev til en kollega som hadde behandlet ham. Brevet sendte han via kollegaens sjef.

– Så traff Adrian denne kollegaen noen år senere, og fikk spurt om han hadde mottatt takkebrevet. Det hadde kollegaen ikke, forteller Nordhov, og fortsetter:

– Det satte en gang en prosess i Adrian; hvorfor i all verden når ikke denne typen brev fram? Hadde det vært en klage, så hadde den åpenbart nådd fram i systemet, og vedkommende hadde sannsynligvis blitt kalt inn på teppet – og det hadde kanskje blitt satt i gang prosesser for å lære av det som hadde gått galt. Men når det var det motsatte, ble det ikke en gang formidlet til den som fortjente å høre det.

I 2014 startet Plunkett et pilotprosjekt hvor han samlet inn suksesshistorier fra hverdagslivet, for å se hvordan man kunne bruke dette til å drive kvalitetsarbeid, pasientsikkerhetsarbeid og ikke minst medarbeiderskap, eller arbeid knyttet til arbeidsglede. Det ble starten på Learning from Excellence.

Les også:
Hva kan medarbeiderdrevet innovasjon gi din arbeidsplass?

Det viktige er at man «ferskes» i å gjøre noe som noen andre tenker er bra, og at dette deles.

_{Siri Beate Talseth-Frilund, avdelingsleder ved Ålesund sykehus.}

– Vet at metodikken virker

Nordhov påpeker at det ikke er særlig kultur i helsevesenet for å løfte frem hverken seg selv eller andre, eller trekke veksler på alle de gode tingene som man har gjort. Så Plunketts tilnærming appellerte veldig til henne.

– Det lå mye potensial, mye gull, i nettopp det å være systematisk på å samle inn alle de gode tingene som folka våre gjør på jobb hver dag i mange veldig komplekse og krevende medisinske situasjoner.

I 2018-19 tok Nordhov et utdanningsprogram for kvalitets- og pasientsikkerhet i Skottland. Her kom hun i kontakt med flere som brukte Learning from Excellence-modellen, og så også mulighetene for å bygge en tilsvarende norsk modell for å ta imot, organisere og følge opp positive eksempler fra arbeidshverdagen.

– For et drøyt år siden så fant jeg ut at det hadde vært gøy å gjøre noe mer med dette. Så vi startet egentlig ut som et lite pilotprosjekt ved nyfødt intensiv i barneavdelingen ved UNN hvor jeg jobbet på det tidspunktet. Vi hadde en grundig forankring i seksjonsledelsen og personalgruppa, og alle var enige om at dette her var noe man hadde lyst til å prøve, sier hun, og forsetter:

– Og vi vet fra England at metodikken virker, at det er evidensbasert og at det er teori bak som sier at dette er lurt.

Les også:
Dette kan motivere de ansatte
 

– «Ferskes» i å gjøre noe bra

Samtidig som Nordhov satte i gang #Råbra-prosjektet ved UNN, tok hun også toppleder-programmet for strategisk ledelse i helsetjenester ved BI. Her møtte hun avdelingssjef Siri Beate Talseth-Frilund fra Ålesund sykehus, som tok det samme programmet.

– Jeg nevnte tilfeldigvis #Råbra på en av samlingene, og så tok det liksom full fyr!

Talseth-Frilund tente veldig både på idéen til Nordhov og metodikken i #Råbra-prosjektet.

– Marianne delte prosjektet sitt med oss; alle kort og alle verktøy, slik at vi kunne tilpasse det til Helse Møre og Romsdal. Hun ville at flere skal kunne få ta det i bruk og se gevinsten av #Råbra, forklarer Talseth-Frilund.

Det er ingen bestemmelser for hvem som kan gi hvem #Råbra-tildelinger. Det viktige er at man «ferskes» i å gjøre noe som noen andre tenker er bra, og at dette deles.

– Tildelingene skal kunne flyte mellom alle sammen, og viser at vi skal stå for en kultur i vår avdeling hvor alle er likestilte, og alle betyr like mye, sier avdelingssjefen, og fortsetter:

– Det er veldig kjekt å se at det skjer også, at det går kort fra leger til sykepleiere eller sekretærer, og at tildelingene gjør noe med dem.
 

En annerledes måte å tenke på

– Jeg syntes prosjektet først var litt uhåndgripelig. Vi er vant til å skrive avviksmeldinger, sier Elisabeth Sæther.

Hun er utdannet sykepleier og jobber på dialyseavdelingen ved sykehuset, men har også flere års fartstid fra tilsvarende avdeling ved Ullevål sykehus i Oslo. Sæther sitter også i prosjektgruppa for #Råbra ved Ålesund sykehus.

– Det er ofte slik i denne bransjen at det blir fokus på det vi gjør feil, og det vi må skjerpe oss på. Så det er gøy med et prosjekt som tenker annerledes, og framhever det vi gjør bra; avvik med positive fortegn, sier hun.

Talseth-Frilund forklarer at det allerede eksisterer et elektronisk avvikssystem, hvor ansatte går inn og registrerer at det er gjort feil, samt kommer med forslag til utbedrende tiltak. Disse avvikene blir så behandlet i egne møter innenfor den enheten eller seksjonen. Etter at #Råbra ble tatt i bruk 1. mai 2021, ble det ganske fort bestemt at kortene med #Råbra-tildelinger skulle behandles i de samme møtene.

– Nå er møtene som tidligere bare handlet om feil, fordelt 50-50: vi ser for eksempel på fem avvik hvor det er gjort feil, og så fem eksempel på positive avvik.
 

– Alle var enige om at dette her var noe man hadde lyst til å prøve. 

_{Marianne Nordhov, overlege ved Universitetssykehuset Nord-Norge} 

Tildelinger på tvers

Prosjektgruppa møtes også én gang i måneden, for å gå gjennom #Råbra-tildelinger som har kommet inn.

– Vi har hatt mange gode kort på innovasjon. Forskning viser at en kultur der folk føler seg trygge, blir sett og får støtte, er mer innovative enn andre. Folk tør å komme med ideene sine, og det er rom og en kultur for at det er lov, sier Talseth-Frilund, og fortsetter:

– Men det handler like mye om at når du var på jobb, og la inn den venflonen eller håndterte den dialysemaskinen, så ser jeg for eksempel at du gjør det på annen måte som andre kan lære av eller ha nytte av å kjenne til fordi det øker kvaliteten på det vi gjør. Dette er ikke bare et hyggelig prosjekt om å se hverandre, men om å gi helsetjenester på en bedre måte.

Sæther følger opp:

– Det kan være kollegaer som har havnet i en situasjon med en pasient, som de har løst på en måte som andre kan lære av. Men vi har også sendt #Råbra-kort til folk på lageret, på sengeposter som vi samarbeider med, til postsekretærer og til noen som koordinerer transport men som ikke har noe med avdelingen å gjøre – fordi de bidrar til at pasientflyten alltid går topp, sier hun, og fortsetter:

– Ved å gi og dele #Råbra-kort bidrar man til å bygge opp en god kultur også på et annet sted enn der man jobber selv.
 

– Gode eksempler smitter

– #Råbra har blitt ett uttrykk her på dialyse-avdelingen i Ålesund. Det var et enkelt sted å begynne, for det er en flott avdeling å jobbe på i utgangspunktet – men jeg tror også at dette kan være et godt verktøy i en avdeling hvor samholdet kanskje ikke er helt på topp, forklarer Sæther. Hun viser til at det positive bidrar til å bygge samhold, og siden det er medarbeiderdrevet, får de ansatte et helt annet eierskap til prosessen.

Hun får støtte fra overlege Marianne Nordhov på dette:

– Dårlig humør smitter, men de gode eksemplene smitter også. Å løfte dem opp, gjøre dem kjent for personalet, gjør også at man får lyst til å være med blant dem som bidrar inn, i stedet for å være blant dem som forsurer.

– Det er gøy med et prosjekt som tenker annerledes, og framhever det vi gjør bra; avvik med positive fortegn. 

_{Elisabeth Sæther, sykepleier ved Ålesund sykehus} 

Stor interesse for prosjektet

Det å implementere #Råbra som et system for å fange opp og organisere positive erfaringer har også spredd om seg til andre deler av landet, og til andre sykehus, ifølge Nordhov.

– Her i Universitetssykehuset Nord-Norge er #Råbra innført i barne- og ungdomsavdelinger, i tillegg til i tre andre avdelinger, sier overlegen, og fortsetter:

– Men de har nesten kommet lenger i Ålesund, enn vi har ved UNN. Det fortjener de å høre.

Siri Beate Talseth-Frilund forteller at det ikke bare er medisinsk avdeling og dialysen ved Ålesund sykehus som har tatt i bruk #Råbra så langt. Barneavdelingen begynte samtidig som de to andre. I tillegg er klinikken for diagnostikk også i gang med å ta i bruk metodikken.

– Helse Møre og Romsdal bestemte seg også for å implementere #Råbra-skjemaet inn i det elektroniske avvikssystemet vi allerede har, og det har allerede kommet på plass nå i januar 2022. Så nå kan man velge om man skal registrere avvik for en uheldig hendelse eller der det er gjort feil – eller om man vil levere er #Råbra-skjema. Det var nesten så jeg heiste flagget litt, i alle fall inni meg, fordi det viser at foretaket ser verdien av dette, sier avdelingssjefen med et smil.

– Vi startet 1. mai 2021 og skulle holde på ett år med prosjektet. Bare siden vi begynte har vi fått inn 250 #Råbra-tildelinger så langt. Men kulturbygging skjer ikke bare på ett år, og det er nå besluttet på avdelingsnivå med alle lederne at dette er noe vi også vil fortsette med, avslutter hun.

Slik kommer du i gang med denne metoden på din arbeidsplass

Hvordan kan dere lære av det som går bra hos dere? #Råbra handler om å løfte frem det som fungerer og lære av det. Se hvordan din arbeidsplass kan ta i bruk metoden.