Tine går foran i sykefraværsarbeidet

Vi er på vei til Byrkjelo, nord i Sogn og Fjordane. Widerøeflyet danser på luftstrømmer over Nordfjorden før det lander i Sandane. Stupbratte bergvegger følger den lille, hvite drosjen på svingete veier.

Hva kaller dere folk fra Byrkjelo, da? spør vi taxisjåføren.  

– Bremingar! sier han og setter latterdøra på vidt gap.

– Men det må dere ikke si!

Mot strømmen

Mye er merkelig her vest. OECD (Organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling) og andre økonomer har i flere tiår advart mot den sjenerøse sykelønnsordningen i Norge. De mener den er årsaken til det høye sykefraværet.

Tine-folka på Byrkjelo er kjerringa mot strømmen som hytter neven mot forskere og økonomer. Jovisst er det mulig å ha et lavt sykefravær med sykelønnsordningen i Norge, mener de.

I meieriet er det rundt 170 engasjerte medarbeidere. De produserer ost døgnet rundt i store deler av året. Hver tredje ansatt er kvinne. Her er både yngre arbeidstakere og mange som har lagt ungdomstida godt bak seg. Dette er noen viktige punkter som de mener er årsaker til det lave sykefraværet:

• I Tine jobber mange i små grupper og er avhengig av hverandre.
• Det er en sterk lojalitet i bedriften.
• De er passe bemannet, ikke for lite, ikke for mye.
• Ledere og medarbeidere er stolte over hva de produserer, Norges mest populære oster.
• Alle medarbeiderne har deltatt aktivt i et sykefraværsprosjekt.
• NAV, bedriftshelsetjenesten og legene i distriktet er aktive og gode støttespillere.

Tette bånd rundt osten

Jeffrey Thomas tar oss med på omvisning. Kjempestore kar med melk gir inntrykk. Det meste av prosessen frem til ferdig ost er automatisert. Men noe foregår manuelt. På hver stasjon følger medarbeiderne konsentrert med på dataskjermer og ser at alt går som det skal.

– De er helt avhengig av hverandre her. Du kan ikke sette inn hvem som helst til å gjøre disse operasjonene. Skal en av operatørene i kantina bør han helst være rask, forteller Jeffrey.

Å være avhengig av hverandre påvirker også sykefraværet.

– Dette er en sterk nærværsfaktor. Å bli borte uten god grunn vil være det samme som å svikte. Slik er det ikke her, poengterer han.

Sikkerhet langt fremme

Mye støy gjør at rommet virker trangere enn det er. Å trå forsiktig er viktig for trappene er bratte.

– Pass på! De rørene der er varme. Ikke ta på dem, advarer Jeffrey.

– Vi legger veldig vekt på HMS. Vi vil ikke at noen skal bli skadd her inne. Men fortsatt er det ting som kunne vært bedre selv om vi har svært få skader, sier han.

Lojalitetskultur på det beste

I naborommet ruller det inn store, gule osteblokker på et samlebånd. En medarbeider står bøyd over dem med en ostehøvel og tar vekk ujevnheter.

 – Se på hun der, sier Jeffrey.

– Hun kunne ha sittet på stolen der og passet på. I stedet jobber hun aktivt med hver ost. Kvaliteten skal alltid være den beste. Dette kaller jeg å ha følelse for jobben og være stolt over den. Lojaliteten blir veldig sterk med en slik innstilling, sier han.

Viktig med nok folk

Tine Byrkjelo er et reguleringsanlegg. Det betyr at det til tider strømmer melk inn fra andre meierier. Spesielt rundt store høytider er det travelt, slik som nå.

På laboratoriet treffer vi på Jorunn-Beate Nygård. Hun er med i nærværsgruppa ved meieriet. Dette er en gruppe som jobber med å holde sykefraværet lavt. Hun titter opp fra reagensrørene og kommer bort til oss. Vi vil vite hvorfor sykefraværet er blitt så lavt.

– For å lykkes må vi være godt bemanna, ikke for mye og ikke for lite. Begge kan slå ut med økt fravær, sier hun.

Riktig bemanning kan være en utfordring når melkemengden varierer så mye.

– Men folk her står på. De er bare heilt utrolige, sier hun.

"For å lykkes må vi være godt bemanna, ikke for mye og ikke for lite."

Former gode holdninger

For fem år siden var sykefraværet jevnt over tre ganger så høyt som nå. Tine Byrkjelo har fått til mye på kort tid. I et møterom treffer vi flere fra nærværsgruppa som har bidratt til resultatet. De har jobbet med prosjektet Fra fravær til nærvær. Unni Verlo har vært prosjektleder.  

–  Vi bestemte oss for virkelig for å gjøre noe med sykefraværet, sier hun.

Først gjorde de seksten dybdeintervju med ansatte, tillitsvalgte, sykmeldte og langtidsfriske. Alle pekte på holdninger som en avgjørende drivkraft. Derfor bestemte de seg for å jobbe mer med holdninger. Verlo peker på en viktig holdningsendring de har fått til.

– Det har skjedd noe med innstillingen til å bruke gradert sykmelding, forteller hun.

– Det var noe nytt dette å være delvis sykmeldt, men likevel være på jobb hele dagen med tilrettelagte oppgaver. Det er det flere som gjør nå, sier hun og legger til:

– Det er i fredstid vi må forme holdninger, for da har vi ro til å jobbe med dem.

Alle er invitert med

I flere allmøter reiste de spørsmålet «Hvem er den viktigste personen i ditt arbeidsmiljø». Verlo forteller at svarene gjerne var «gode kollegaer» eller «forbaska avdelingsleder» og lignende småmorsomheter. Ingen svarte det riktige svaret: «Du sjøl».

–  Refleksjonen rundt spørsmålet ble god. Vi hadde også fokus på restarbeidsevnen når en blir syk. Slik ble alle forberedt på situasjonen hvis de skulle bli syk.

– Lederne har blitt mye flinkere til å finne oppgaver, skyter Evelyn Wold inn. Hun er hovedverneombud og svært fornøyd med utviklinga i fabrikken.

– Før fikk vi gjerne skitoppgaver hvis vi trengte alternative oppgaver. Nå får de fleste motiverende og utfordrende oppgaver. Dette er så viktig og avgjørende for at folk skal få lyst å være med på dette, sier hun.

"Å være avhengig av hverandre er en sterk nærværsfaktor." 

Mer og mer kompetanse

I Tine satser de på å utvikle kompetansen hos alle. Nå er tredje kullet i gang med fagprøven. Åtte deltar.

– Kompetanseheving handler om at alle skal bli sett. Dersom alle skal oppleve å være en viktig person i arbeidsmiljøet må dette til, sier Svein Førde. Han er tillitsvalgt.

– Mange her føler at dette er mitt, at det er min maskin, humrer han.

– Det er lojalitet. Det er mer enn overflatiske relasjoner. Vi har alle et stort hjerte for Tine, sier Førde.

Akkurat det gjelder flere enn de ansatte skal vi tro Unni Verlo. Samarbeidet med NAV, legene i distriktet og bedriftshelsetjenesten er også usedvanlig godt og nært. Hun gir en god del av æren for det lave sykefraværet til samarbeidspartnerne.

– De har vært her mange ganger og kjenner bedriften svært godt. Den innsikten er helt avgjørende når vi skal løse et problem, sier hun.

På tilbakeveien er det kommet sprekker i skydekket. De styrer glimer av melkeaktig lys rett ned i det mørke Breimsvatnet. Vinden har økt litt og vi gruer for fly-dansen over fjelltoppene. Tanken på hva de får til på Tine gir godt mot. Snart er vi der himmelen alltid er blå.