Vil høre dype stemmer i barnehagen

– Da vi først fikk ansatt én mann ble det lettere å få tak i flere.

Det sier Marion Kolpus. Hun er leder ved Tiriltoppen barnehage på Nøtterøy. En klar strategi på å rekruttere menn har blitt en suksess.

Noe blir annerledes

Mer fotball, mer vannkrig om sommeren, mer snøbasking om vinteren, islagt akebakke, og drøm om en snøkanon. Mye er litt annerledes i barnehagen med mannlige ansatte.

– Jo, her er det mye gøy, bekrefter Gunnar Frantzen.

 Som gammel rockemusiker tar han gjerne frem gitaren og drar noen metalrock-riff for barna.

– Her er det lite ”hompetitten”. Ungene synes det er mer moro med litt kraftigere saker.

 

 

Kjønnsroller begrenser unødvendig

Frantzen gikk lenge og lurte på om en jobb i barnehagen kunne passe.

– Det var ikke lett å finne noen som kunne svare på det spørsmålet, sier han.

Frantzen gikk til NAV-kontoret og forhørte seg om mulighetene. Ti uker senere sto han med et kursbevis i handa og var klar til jobb i barnehage.

Liza Reisel ved Institutt for Samfunnsforskning forteller at stadig flere menn velger samme vei.

 

 

Betydelig endring

Mellom 2008 og 2013 økte andelen menn i barnehage fra vel 9 prosent til 11,5 prosent.

Rundt halvparten av barnehagene har nå én eller flere menn ansatt.

– Det jobber over 10.000 menn i norske barnehager. Det er egentlig ganske mange, mener forskeren.

Liza Reisel forsker på kjønnsdelingen i arbeidslivet. Hun peker på at mange faktorer påvirker den enkeltes yrkesvalg. Synet på menn som omsorgspersoner er én viktig faktor bak utviklingen.

– Nå forventes det at fedrene er hjemme i perioder når barna er små. Slik var det ikke før. Fedrekvoten har gjort at menn er blitt fullt ut akseptert som omsorgspersoner. Da er det ikke rart at flere menn søker jobb i barnehage eller får tilbud om det, sier hun.

 Tilbake i Tiriltoppen er temaet om jobben kan appellere til menn.

Godt å kunne mange ting

– I barnehagen er det absolutt bruk for folk med godt håndlag. Her er det mange oppgaver som krever både kreativitet og praktiske løsninger, slik som nå, når vi bygger et utekjøkken, forteller Christian Thomassen.

Han har jobbet i barnehage siden 2002. Egentlig skulle han bli sveiser. En vond rygg tvang ham til finne noe annet å gjøre.

– Jobben her passer meg utmerket. Den gir meg mye, sier han.

Kollega Gunnar Frantzen er utdannet 3D-animatør. Filmkunnskapene har han også fått bruk for i barnehagejobben.

– Jeg fulgte ungene i ett år med kamera. Så laget vi innslag der barna var reportere og nyhetsopplesere slik som på tv. Det er utrolig gøy, og barna får prøvd seg på oppgaver som er spennende for dem.

Robin Eikeset er tredjemann rundt bordet. Han begynte i barnehagen i 2009. Den gang gikk han ledig etter militærtjenesten. En venninne tipset ham om en vikarjobb i barnehagen.

– Dette er en flott arbeidsplass. Men det er bra vi er flere gutter her. Innimellom kan det kanskje bli vel mye pynting og glitter, sier han med et glimt i øyet og legger til:

– Da er det greit å ta med noen unger ut og gjøre andre ting. Vi har mye frihet i denne jobben, sier han.

 

 

Fornøyde barn og voksne

Marion Kolpus forteller at mennene er populære både blant barn og foreldre. Hun mener det gjør noe med hverdagstonen å ha menn i barnehagen. Samtidig legger hun vekt på at hun ikke rekrutterer bare etter kjønn.

– Vi ansetter dem ikke fordi de er menn, men fordi de er flinke til å jobbe med barn. De har evne til omsorg, de setter grenser, og de klarer å se barnas behov. En god balanse mellom kjønnene er også viktig for arbeidsmiljøet.

– Da vi først fikk ansatt én mann ble det lettere å få tak i flere.

Marion Kolpus

Klar strategi

Tiriltoppen er såkalt partnerbarnehage med høgskolen i Vestfold. De samarbeider både med dem og med NAV om rekruttering. Barnehagen har ofte folk på praksisplass, også menn. Det siste året har de ansatt to gjennom denne måten.

– Dette handler om å skape muligheter i yrkesvalg og i arbeidslivet. Når det blir normalt å ha menn i barnehage vil enda flere menn se muligheten. Det er det vi vil. Det er bra for barna og det er bra for oss, sier Kolpus.

Forsker Liza Reisel peker på at kjønnsbarrierene kan blir mindre hvis lederne finner gode måter å rekruttere menn på.

– Et nært samarbeid med NAV og høgskoler virker som en god idé, sier hun.

Reisel mener det er sannsynlig at flere menn vil søke seg til barnehagene.

– Synet på menn som aktuelle omsorgspersoner er hovedgrunnen. Jo mer normalt det blir at menn jobber i barnehage, jo flere vil vurdere muligheten. Mye blir avhengig av om barnehagene også kan konkurrere om lønn. De må ikke henge for mye etter andre yrker som menn tradisjonelt velger.