Nyttig nettverk om arbeidsliv og rus

– Vi får mye igjen for å delta i Alor-nettverket, forteller AKAN-kontakt Linn C. Wergeland Digranes på Akershus universitetssykehus (Ahus), et av Norges største sykehus.

Det er sjelden ledere får saker om rus og avhengighet. Mangel på erfaring gjør at de har behov for kunnskap og råd. Samtidig er dette vanskelig fordi sakene er taushetsbelagte.

– Det er nettopp derfor ALOR-nettverket er så nyttig, forteller hun og påpeker at enkelteksempler alltid diskuteres generelt og anonymt.

Åpent for alle

Helt siden 2006 har ulike bedrifter og virksomheter sammen med behandlings- og kompetansemiljø møttes i ALOR-nettverk for å dele erfaringer og kunnskap om rus og avhengighet i arbeidslivet. Det hele startet i Stavanger. I dag er det ni nettverk rundt om i landet.

­– Hvert nettverk møtes to ganger i året og det er åpent for alle.

Det forteller Ingunn K. Svendsen spesialrådgiver ved KoRus – vest, Stavanger Rogaland A-senter. Siden begynnelsen av 2000-tallet har hun arbeidet med å utvikle Alor-nettverk.

– Det har vokst og utviklet seg. På enkelte steder har det i senere tid vært ventelister for å delta ved samlingene, forteller hun.

Blant deltakerne i nettverket finnes blant annet ledere, tillitsvalgte, verneombud, HMS-personell, Akan-kontakter og ikke minst fagpersoner på rus og avhengighet.

Fører til endring på arbeidsplassene

Nettverket har blitt evaluert og får gode skussmål. I evalueringen sies det at nettverket har bidratt til å skape endring og forbedring på arbeidsplassene.

– Deltakerne mener de har stort utbytte av samlingene. Mange er blitt tryggere og sikrere i sitt arbeid med rus og arbeidsliv, og de har fått motivasjon og inspirasjon til å jobbe videre med det i egen virksomhet. Flere virksomheter har også etablert egne retningslinjer i etterkant av samlingene, heter det i evalueringsrapporten fra 2010. 

Svendsen er godt fornøyd med at nettverket oppleves som nyttig og at det fører til endring.

– Det er jo veldig kjekt. Jeg tror det kan ha noe med at det som blir tatt opp er såpass relevant, at det er lett å omsette i praksis.

– Alle trenger faglig nettverk, og Alor-samlingene er en bra arena for å knytte kontakter

^{Linn C. Wergeland Digranes, AKAN-kontakt på Ahus}

Deltakerne bidrar

På samlingene er det ingen kostbare foredragsholdere. Alt går på selvkost. Deltakerne er selv med på å bestemme programmet, ved å foreslå tema, form og innhold.

– Hvis vi som arrangører skulle bestemt alle temaene, så hadde vi aldri kommet så langt som vi har gjort. Programmet kunne lett blitt farget av våre meninger og erfaringer, sier Svendsen.

Noe av nøkkelen er å involvere deltakerne.

– Hensikten er å gjøre nettverket tilgjengelig og nyttig for alle som ønsker å lære mer om rus og avhengighet. Derfor bruker vi metoden Open space ved oppstart av nye nettverk.

Det mest nyttige var kaffepausene

Det var nettopp nytte amerikaneren Harrison Owen var ute etter når han utviklet Open space-metoden på 1980-tallet. I ett år hadde Owen forberedt en stor internasjonal konferanse. I en undersøkelse i etterkant svarte deltakerne at konferansen var bra, men at kaffepausene hadde vært det mest givende.

Først ble han skuffet over svarene, men så oppdaget han hvorfor nettopp disse pausene var så viktige. Det var nemlig da deltakerne kunne utveksle erfaringer og knytte kontakter.

Dermed utarbeidet han en konferansemetode der deltakerne selv er ansvarlig for å få utbytte av konferansen. Da må de engasjere seg og delta med kunnskap og erfaring, gjerne i mindre grupper. Tanken er at når alle gjør dette, vil det oppleves som nyttig og relevant for alle.

Ingunn K. Svendsen mener Open space får frem engasjementet hos deltakerne.

– Her kan du ikke lene deg tilbake og surfe på iPad-en din, slik du kanskje kan gjøre på andre typer konferanser, sier hun med et glimt i øyet.

Deler erfaringer og kunnskap

På Alor-samlingene står nemlig deltakerne selv for mye av innholdet.

– Vi er helt avhengig av at deltakerne bidrar med sine erfaringer og sin kunnskap. Med denne modellen er vi tett på utviklingen og det som rører seg ute i virksomhetene.

Samlingene består ofte av noen korte presentasjoner, gjerne fra deltakerne i nettverket. Etter presentasjonene samles de i mindre grupper og reflekterer rundt temaene og utveksler erfaringer.

– Deltagerne velger selv hvilke diskusjonsgrupper de vil bidra i, etter hvilke tema de interesser seg for. Og så er det lov å bytte gruppe dersom en ikke opplever diskusjonen som nyttig, forteller Svendsen. 

– Du sitter ikke bare og mottar informasjon, du må faktisk bidra.

^{Elna Knutsen, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet på Ahus}

Nyttige refleksjoner

Elna Knutsen mener refleksjonen i små grupper er svært nyttig. Hun er hovedtillitsvalgt for Fagforbundet på Ahus og er også med i virksomhetens AKAN-utvalg.

– Du sitter ikke bare og mottar informasjon, du må faktisk bidra. Du må dele erfaringer og kunnskap, og begrunne det du mener og står for. Det er klargjørende, sier hun.

På hennes første Alor-samling fikk hun seg noen aha-opplevelser. 

– Vi fikk høre hva andre virksomheter med skift- og turnusarbeid hadde erfart. Det var nyttig for oss som sykehus, forteller hun. 

•  Klikk her for å sjekke de neste samlingene i din region

Får nye kontakter

Deltakerne i nettverkene kommer fra alle typer virksomheter, både offentlige og private, store og små. Også representanter fra behandlingsmiljø og -institusjoner er med. 

– Alle trenger faglig nettverk, og Alor-samlingene er en bra arena for å knytte kontakter, mener Linn C. Wergeland Digranes på AHUS. 

Blandingen av ulike deltakere gjør at man lærer av hverandre, både innenfor egen bransje og på tvers av bransjer og fagfelt.

– Kjenner du folk, er det lettere å ta kontakt med dem hvis det er noe du trenger svar på eller vurdering av, sier hun.

– Hensikten er å gjøre nettverket tilgjengelig og nyttig for alle som ønsker å lære mer om rus og avhengighet.

^{Ingunn K. Svendsen, spesialrådgiver ved KoRus – vest, Stavanger Rogaland A-senter}

Alle får noe ut av det

På spørsmål om hvorfor nettverket er såpass vellykket så er hun tydelig. 

– Det er fordi virksomhetene har behov for det, og de bidrar.

– Men det like nyttig for oss i kompetansesentrene som for deltakerne. Gjennom nettverket får vi greie på temaer og problemstillinger vi ikke visste om fra før. Da utvikler vi oss og blir bedre. 

– Og der har du drivkraften; vi vil bli bedre.