– Målet er ikke å ta noen, målet er å hjelpe

Wergeland Digranes er forskningsleder I ARA (rus og avhengighet) på Akershus universitetssykehus (Ahus) , men også Akan-kontakt i halv stilling. Hennes rolle er blant annet å gi råd til ansatte og ledere i saker om rus og avhengighet.

– Som Akan-kontakt står jeg i en fri stilling og skal ivareta både arbeidsgivers og den ansattes rettigheter. Jeg gir like mange råd til leder som jeg gir til den ansatte.

– Når jeg forteller at jeg er nøytral, skaper det ofte tillit hos den ansatte, forteller hun.

Alltid en grunn for avhengighet

I en årrekke har Wergeland Digranes jobbet med rus og avhengighet. Hennes erfaringer er at rus- og avhengighetsproblemer er noe som kan skje alle.

– Man skal være ydmyk på at dette kan skje hvem som helst. Også en selv.

Som regel er det alltid en grunn til at man ruser seg.

– Alle har en sårbarhet i bunn, men hos enkelte er den større enn hos andre. Vi har ulik livserfaring som vi bærer med oss gjennom livet. ­Det kan være traumer, alvorlige livskriser eller annet som er tungt å bære.

Noen ganger fører dette til en diagnose, andre ganger forblir årsakene skjult og ubearbeidet. Rusen blir en måte å selvmedisinere seg på for de som sliter. Den hjelper til å dempe angst, sorg og frustrasjon der og da.

– De som sliter bruker rusen for å komme seg igjennom hverdagen og etter hvert også selve livet, sier hun.

– Som leder bør du være tett på og se etter konkrete tegn på endring i oppførsel

^{Linn C. Wergeland Digranes, AKAN-kontakt på Ahus}

Vanskelig å oppdage

De som har et avhengighetsproblem blir ofte gode på å skjule både følelser og avhengighet.   

– De vil ikke at noen skal få vite om det. De blir racere på å skjule og mestere i å manipulere.

Enkelte kan holde på en avhengighet i mange år uten at noen vet om det. Mange lever dobbeltliv. 

– Er du god på å dekke over problemet, er det nesten umulig å oppdage det og gripe fatt i det som leder.

En avhengighet kan likevel vise seg ved at en person endrer adferd over tid.

– Som leder bør du være tett på og se etter konkrete tegn på endring i oppførsel og ta tak i situasjonen. 

Ofte er det de nærmeste hjemme som ser tegnene først.

– Fokuset skal være på arbeidsplassen, men det er sammenvevd. Det som skjer hjemme og i privatlivet påvirker forholdet på arbeidsplassen. Det er store gråsoner her. 

– Det er viktig å gi de som sliter en mulighet til å endre retning.

Mulighet for å endre retning

Wergeland Digranes mener man bør være raus på at enkelte kan gjøre dårlige valg.

– Det kan være logisk for oss andre å si at det bare er å slutte og drikke. Det er jo det beste, men for mange er jo nettopp rusen det beste.

– Derfor er det viktig å gi de som sliter en sjanse og en mulighet til å endre retning. Målet er jo at man skal beholde jobben.

Hun er opptatt av at arbeidsgiver skal sette tydelige grenser. Samtidig mener hun det er viktig å ha forståelse og å være et medmenneske.

– Målet er ikke å ta noen, målet er å hjelpe.

– Man kan ha klare føringer på hvordan man vil ha det på arbeidsplassen og samtidig være et medmenneske. Det ene utelukker ikke det andre.

Sjeldne saker

Saker som handler om rus og avhengighet er gjerne nokså sjeldne. Da sier det seg selv at ikke alle lederne har like mye erfaring med temaet.

– Når det er så sjeldent at du kommer opp i en slik situasjon, blir du heller ikke trygg på den.

– Ofte sier lederne at dette er noe de kan lite om og lurer på hvordan de skal gå frem. 

– Det er en ærlig sak. Jeg skjønner godt at lederne synes at dette er vanskelig. Det er nettopp derfor jeg som Akan-kontakt er der, nettopp for å hjelpe til i de situasjonene.

– De sakene vi har hatt er bare toppen av isfjellet. Derfor er det avgjørende at vi klarer å forebygge nye tilfeller.

^{Linn C. Wergeland Digranes}

En å spørre om råd

Som leder står man også ganske alene på grunn av taushetsplikten. Det vil si at det er begrenset hvem man kan drøfte saken med. I slike sammenhenger blir Akan-kontakten en støttespiller for lederen, når en ansatt kommer inn i et Akan-opplegg.

– Det å kunne snakke med lederen, om hvordan de opplever situasjonene er nyttig. Å evaluere sammen gjør oss bedre.

Det er nettopp det hun vil kommunisere. At hun er til for å hjelpe.

– Det viktigste er at jeg er der, og sørger for at lederne og de ansatte de vet at det finnes et menneske som de kan ta kontakt med hvis det skulle være noe.

Snakk om det – i forkant

Akan-kontakten har tro på å være forebyggende, og å snakke åpent om holdninger til alkohol, enten det gjelder vinlotteri, sommerfest eller seminar.

– Før samlinger så pleier vi å si at de ansatte gjerne må spise og kose seg, men vi er tydelige på dagen derpå er det nok en arbeidsdag, på lik linje som om du skulle vært på avdelingen. 

Hun mener det er vesentlig med klare rammer og forventninger. Hos oss er det nulltoleranse å komme på jobb i ruset tilstand, i bakrus eller å lukte alkohol.

– De sakene vi har hatt er bare toppen av isfjellet. Derfor er det avgjørende at vi klarer å forebygge nye tilfeller. Da må vi være gjennomtenkte og tydelig på hvordan det skal være på arbeidsplassen.