Faglige spenninger gir spennende løsninger

I Kollvika i utkanten av Ålesund ligger Kystverkets avdeling i Midt-Norge. Med ansvar for farled, fyr og merker gjør de det trygt å navigere langs verdens nest lengste kyst.

Stoltheten over å være med i et kreativt fellesskap gjør at folk trives og går sent av med pensjon. Sykefraværet er lavt, og har vært det lenge.  

– Vi er en liten og åpen organisasjon, sier regiondirektør Harald Tronstad.

– Vi tar fatt i ting tidlig. Ofte gjelder sykefraværet forhold som har med privatlivet å gjøre. Vi vet at folk strekker seg langt for å komme på jobb, og tilrettelegger så langt vi kan. Vi er fleksible.

Faglige motsetninger skaper innovasjon

Regionkontoret holder til i et bygg som har vunnet priser for sin arkitektur. Mens bølgene bryter på havna, brytes meninger på møterommene og på spiserommet. Om det går for hett for seg, kan de ansatte ta seg en dukkert fra brygga rett utenfor.

Innovasjon og utvikling skapes ikke først og fremst i omgivelser preget av søvnig harmoni. Snarere der ulike interesser og meninger møter motstand. Dette preger arbeidsmiljøet på regionkontoret.

– Det kan gå en kule varmt, ja. Problemer mellom personer med sterk faglig integritet forekommer, sier regiondirektør Tronstad.

– Men langbordet i lunsjen fungerer som et åpent diskusjonsforum. Der får vi luftet ut og løst mye.

Avdelingen har mange eksempler på at faglige motsetninger skaper framdrift og innovasjon når fagfolkene setter seg sammen og lytter til hverandre.

– Det vi gjør her har vakt internasjonal interesse og anerkjennelse. Det er flere land som kopierer det vi driver med. Det gir stolthet.

• Les også:  Hva kan medarbeiderdrevet innovasjon gi din arbeidsplass?

– Hoder er så verdifulle. Her burde folk hatt påbud om å gå med hjelm.

^{Harald Tronstad, regiondirektør i Kystverket region Midt-Norge}

Norge har den nest lengste kysten i verden. Kysten vår er også noe av det mest ekstreme, med Norskerenna og alle skjærene innenfor. Fyr og sjømerker langs farleden får hard medfart. Lokalkunnskap, erfaring og tverrfaglig ekspertise er avgjørende for å sikre at nye sjømerker ikke krøller seg som kokt spagetti i første høststorm.

– I samarbeid med mannskapene på båtene våre har vi opp gjennom årene gjort erfaringer og kommet fram til løsninger. Over tid har Kystverket region Midt-Norge utviklet produktene til det vi har i dag, sier regiondirektøren stolt.

Faggruppene samarbeider om å utarbeide kravspesifikasjoner for å sikre materiell av god nok kvalitet. Det som er godt nok utenfor kysten av Canada og Kina er ikke nødvendigvis godt nok langs Norskekysten.

– Men holder det stand mot uværet på Hustadvika og ved Stadt, kan det brukes overalt ellers, sier Tronstad.

Fugleinfluensa førte til oppfinnsomhet

En av innovasjonene avdelingen gjorde for noen år siden vakte oppsikt i internasjonale forsknings- og fagmiljøer. Oppfinnelsen begynte med en tegning på en serviett på direktørens kontor. Foranledningen var fugleinfluensaen i 2009.

– Mange av installasjonene våre var fulle av fuglemøkk. Angst for smitte gjorde at ansatte som skulle vedlikeholde dem måtte kle seg i upraktisk verneutstyr. Da fant vi ut at vi måtte utforme sjømerkene slik at fuglene ikke fikk satt seg ned på dem.

Ansatte med ulik fagbakgrunn stakk hodene sammen og lagde ny design i materiale som tåler hardt vær. Ikke engang en kråke kan nå sette seg ned på og grise til de nye sjømerkene som markerer hurtigbåtledene langs kysten.

– Hvis en fagperson får sette seg litt inn i fagområdet til en annen, ser de hverandres utfordringer. Slik kan de lære litt av hverandre. Fagpersonene har ofte samarbeidsmøter. Det tror jeg er veldig verdifullt, sier Tronstad.

– Utvikling skjer i fellesskap. Sånn må det være.

^{Harald Tronstad, regiondirektør i Kystverket region Midt-Norge}

Endret syn på de som står utenfor

De ansatte opplever stolthet og arbeidsglede når de lager gode løsninger sammen.  De utvikler både seg selv og organisasjonen.  Det gjør Kystverket til en spennende arbeidsplass med et kreativt arbeidsmiljø som også har rom for å inkludere.

Statlige virksomheter har krav om at fem prosent av de ansatte skal være personer med redusert arbeidsevne. Kravet kolliderer ofte med trange budsjetter og kompetansekrav, men i regionkontoret er det høyt under taket.

Direktør Tronstad innrømmer likevel at han var skeptisk første gang IA-rådgiveren tok kontakt for å foreslå inkludering.

– Men da jeg fikk liste over hva vi kunne velge i, fikk jeg sjokk. Det som overrasket meg var hvilken reserve med kompetanse som skjuler seg i disse NAV-talla. Det er nesten skummelt. Hvis vi kan bistå med at noen av disse får relevant praksis og kan vise at de duger til noe, da har vi gjort en god jobb.

– Vi har god nytte av kandidater fra NAV, fortsetter kontorsjef Svein Inge Alnes.

– Vi sørger for at de som prøver seg får reelle oppgaver og at de får oppfølging. Det skal være en meningsfull arbeidsplass.

– Om vi ikke kan ansette vedkommende selv, er det verdifullt med en referanse herfra.

– Det skal være en meningsfull arbeidsplass

^{Svein Inge Alnes}