Tett oppfølging holder sykefraværet nede

Bedriftssykepleier Eli Hauge og fysioterapeut Kjell Moe fungerer som en intern bedriftshelsetjeneste i elektronikk-virksomheten Kitron AS i Arendal. Sammen bidrar de til at de ansatte blir godt ivaretatt. I tillegg er de også tilknyttet godkjent bedriftshelsetjeneste.

 – Vi jobber forebyggende. Vi forsøker å unngå eller redusere det som kan bli et problem, sier Moe.  

Tett på og til stede

Helt siden 1993 har fysioterapeut Moe fulgt opp de ansatte på Kitron. Halvannen dag i uken er han på fabrikken. Der fungerer han som en veileder. Han gir de ansatte blant annet øvelser og tilrettelegger arbeidsplassen. Tilretteleggingen skal hindre at de må til behandling eller blir sykemeldte. 

– Det er veldig viktig å være synlig til stede. Jeg er mye ute i produksjonslokalene og gir tips og råd. Det er der vi fanger opp signalene, forteller Moe.

I virksomheten har de innført noe de kaller et nulte dialogmøte. Her ber både ansatte og ledere om bistand når utfordringene oppstår, før det blir fravær. Det handler om å være tett på.

Tar høyde for ulikheter

Moe mener det er viktig å ta høyde for at de ansatte er forskjellige og dermed har ulike behov.

– Noen tåler belastninger bedre enn andre. Derfor må vi følge med og være klare til å tilpasse arbeidssituasjonen for hver enkelt der det er behov for det.

I samarbeid med lederne og de ansatte finner de gode løsninger.

– Vi har erfart at tett kontakt med ansatte og leder og rask oppfølging er viktig når utfordringene oppstår, sier Hauge.

– Så undersøker vi, avklarer og lager et opplegg for den ansatte, forteller Moe.

– Her driver vi med langtidsoppfølging. Det gir veldig god effekt.

^{Kjell Moe, fysioterapeut}

Løser opp det fastlåste

På fabrikken krever mange av oppgavene dyp konsentrasjon, som for eksempel arbeid i mikroskop.

– En skulle tro at slik arbeid gir liten belastning på muskulaturen, men det er tvert om. Det er en betydelig belastning, sier fysioterapeut Moe.  

I slike tilfeller kan noen tiltak være mikropauser, pausegymnastikk eller ergonomiske investeringer som hev-senk-bord.

– Ofte handler det om å løse opp i noe som er fastlåst. Det gjelder enten det er fysisk eller mentalt, forteller Moe.  

Tilpasset trening og øvelser kan løse opp de fysiske plagene. En samtale eller meditasjon kan ha lignende effekt for det mentale.  

Moe opplever ofte endring hos de ansatte. Etter veiledningen blir de mer oppmerksomme.  

– Noen innser at de har plager de må leve med, men at de selv bestemmer hvordan de vil leve med dem.

 – Vi er flinke til å anta, men dårlige på å sjekke ut.

^{Eli Hauge, om kommunikasjon}

Kurs i klar tale

I et arbeidsmiljø kan ofte uklar kommunikasjon føre til misforståelser. Derfor har alle avdelingene på fabrikken gjennomført kurs i kommunikasjon i regi av arbeidsgiverlosen hos NAV arbeidslivssenter. Det har vist seg å være nyttig.

– Kommunikasjon er ikke alltid lett å få til. Mye er underforstått. Vi er flinke til å anta, men dårlige på å sjekke ut. Vi tolker gjerne ting i verste mening, mener Hauge.  

Å basere seg på en feiltolkning kan bære galt av sted, ifølge Hauge. Noe av de det lærte på kurset var derfor å sjekke ut at tolkningen var rett.

– Det er kjempebra at noen spør, for da kan vi oppklare misforståelser. 

Kurset har hjulpet mye på kommunikasjonen i virksomheten. Flere har blitt oppmerksomme på hvordan de snakker sammen, og at de må være tydeligere i beskjedene.

– Vi minner hverandre på det vi snakka om på kurset. For kommunikasjon er noe vi stadig må jobbe med. Ingen blir helt utlært, sier Hauge.

Langtidsoppfølging med friskvern

På Kitron jobber de målrettet for at de ansatte skal bli værende på jobb. Et eksempel på det er prosjektet Friskvern. I 2010 startet de opp og prosjektet pågår fortsatt. Her blir 38 ansatte med langvarige eller stadig gjentatte muskel- og leddplager fulgt opp.

– De får individuell trening og oppfølging med en redcord, såkalt slyngetrening, som deltagerne får med hjem, forteller fysioterapeut Moe.

I tillegg får de individuelt tilpasset treningsprogram for å bedre kondisjon.

– De blir fulgt opp med styrke- og helsetester, tilrettelegging ved arbeidsplassen samt kognitiv veiledning og kostveiledning. 

Prosjektet evalueres hvert halvår. Så langt har de fått gode resultater i form av helsegevinst, bedre arbeidsevne og mindre sykefravær.

Sykefraværet har ligget høyere, men er nå under seks prosent for hele virksomheten.

– Her driver vi med langtidsoppfølging. Det viser seg å ha veldig gode effekter, mener Hauge og Moe.