Tine Meieriet Tretten
Nærværstall på topp
Hos Tine Meieriet Tretten er produksjonen tredoblet og jobbnærværet historisk høyt. Hvordan gikk det til?
– Jeg vil ikke ha noen skrytereportasje! Meierisjef Erik Isum strekker seg i stolen og støtter hendene mot bakhodet. Han er tydelig på hva han mener. Samtidig er det vanskelig å unngå å fremheve suksessen når alle gode piler peker oppover.

På femten år er produksjonen tredoblet. Antall ansatte er knapt hundre, da som nå. Nærværet har økt fra 88,5 til 96 prosent. En grafisk fremstilling lager stigninger som er så bratte at selv de beste klatrerne i Tour de France hadde fått problemer med å følge et slikt terreng.
– Dette er ikke noe onemanshow. Det handler ikke om meg, sier meierisjefen og bøyer seg framover.
– Alle bidrar. Også et godt trekantsamarbeid mellom tillitsvalgte, verneombud og ledere er viktig, for ikke å si firkant. NAV bidrar også inn her, sier han med et nikk mot IA-rådgiver Anne Hagestande.

Ny trend skaper etterspørsel
Vi er på Tretten, noen mil nord for Lillehammer. Ut fra meieriet kommer det ikke melk på kartong, men grøt i beger. Dette er hjørnesteinsbedriften i det lille lokalsamfunnet og for bygdene rundt. Vi lurer på om det er sammenheng mellom økt salg, godt utstyr og et høyt nærvær på jobben.
Meierisjefen er skeptisk, selv om framgangen har vart i flere år nå.
– Jeg kan ikke styre kundenes valg eller alt som påvirker helsa til de ansatte, sier han.
Noe av den økte etterspørselen skyldes for eksempel helsetrender som har peilet radaren inn mot grøt.
– Folk har det travelt og har ofte behov for et raskt påfyll. Da er god grøt uten e-stoffer et bra alternativ som mellommåltid. Dette er en bra trend for oss, men ikke noe vi selv har skapt, mener Isum.
Møter etterspørselen med kultur
Det meierisjefen kan påvirke er imidlertid om fabrikken drives ordentlig eller ikke. Hagestande ber oss legge merke til hvor ryddig det er på meierisjefens kontor. Ikke et papir er å se.
– Jeg er nok en ryddig person i utgangspunktet, men jeg må også gjøre det jeg prediker, sier han.
I fabrikken er det stor oppmerksomhet på det å ha det ryddig. Hele tiden er de på jakt etter alt som senker farten eller skaper sløsing.
– Arbeidsgrupper med jevnbyrdige er best. I gode grupper lytter de til hverandre og alle får slippe til.
Erik Isum, meierisjef
– Dette er viktige grunner til suksessen, sier Isum og peker på en illustrasjon. Den viser tre overlappende ringer. I ringene står det Verktøy, Struktur og Kultur. Hver har fem-seks underpunkter.
– Dette handler om å være på stadig jakt etter forbedringer, at vi er godt organisert og har et fellesskap med gode holdninger og tillit til hverandre.
Stagnasjon ble starten på ny oppgang
Fremgangen har ikke vært uten tilbakeslag. Meieriet opplevde en betydelig knekk mellom 2008 og 2011. Salget stagnerte og bedriften måtte spare.
– Det klarte vi. Men det var behov for en skikkelig samling i bunn.
Èn dag i januar 2012 stengte Isum fabrikken og tok med seg et nittitalls medarbeiderne til en annerledes arbeidsdag.
– Sammen svarte vi på dette enkle spørsmålet: «Hva skal til for at du skal ha en god dag på jobb sammen med dine kolleger».
Det kom inn over hundre formuleringer. Etterpå gikk arbeidsmiljøutvalget gjennom formuleringene og sammenfattet det hele til «De 13 bud». Tittelen er et ordspill som er lett å huske for folk på Tretten.
– Vi går ikke rundt og tenker på budene til daglig, men vi vet at de er der og at de gjelder. Vi har laget dem selv.

Skaper tro på framtida
Isums viktigste oppgave som leder er å skape tro på fabrikken. Innad er det et mindre problem.
– Alle her er stolte av fabrikken og identifiserer seg både med den og lokalsamfunnet.
Også TINE som eiere, og Fjordland som oppdragsgiver, synes å ha tro på fabrikken på Tretten.
– De siste tre årene har vi investert 400.000 kr hver dag! Det er mye penger det! Vi har jobbet aktivt for at ledelsen skulle tørre å satse på oss. Nå er oppgaven å levere i forhold til eierne og ledelsens forventninger.
IA-rådgiver Hagestande mener Isum er spesielt flink til å få med seg folka på investeringene.
– Ta robotene, for eksempel. De kunne lett bli oppfattet som en trussel mot arbeidsplassene her. I stedet blir de sett på som nye muligheter. Jobbene blir tryggere når roboter er med og øker omsetningen og senker kostnadene.
Hun peker på meierisjefen har en visjon for fabrikken som de ansatte har tatt til seg.
– Lean handler om det kunden vil ha til lav pris. Da må du involvere de ansatte.
Erik Isum, meierisjef
– Ja, vi driver med innovasjon her, og de ansatte har troa på egen arbeidsplass. De har tro på mulighetene som ligger her, legger Isum til.
Tur i fabrikken.
En tur i fabrikken er et imponerende syn. Vi tror Isum når han sier at de har mange konkurrenter, men at det er vanskelig å kopiere kompetansen til de ansatte. For makan til system av rør, beholdere, kar og pakkemaskiner. Det er helt umulig for en utenforstående å forstå noe av dette. Fabrikken har også fått en ny hall og enda flere maskiner som de ansatte er i ferd med å kjøre inn. Her virker alt skinnende rent og i orden.
Vi legger merke til at meierisjefen har god kontakt med dem han møter. Samtalene skifter lett mellom spøk og seriøse driftsspørsmål. Her er det mye støtte fra sjefen.

Vi møter Henning Hatlen. Han er operatør. Entusiasmen hans lyser lang vei og han er tydelig stolt over ei ny maskin som de nettopp har satt i gang. Med sjefens velsignelse har han vært med i et team som så på ulike løsninger og endte til slutt med å velge en engelsk maskin.
– Maskiner er som damer, sier han med store øyne og et bredt smil.
– Du må lytte til dem! Som oftest er de koselige, men av og til er de sure som bare det! Uansett hva du gjør da, er det ikke bra nok. Men så plutselig blir det kjempebra igjen og da går det så fint så!
Hatlen ler og forteller at maskina ikke er helt innkjørt ennå. Det blir noen feil og stopp her og der til alt er justert riktig.
– Arbeidsmiljøet blir annerledes og mye bedre med maskiner med topp kvalitet. Det blir mer moro når alt flyter stabilt.

Sammen med Hatlen står Erling Moe. Han er tillitsvalgt. Også han trives godt i fabrikken.
– Det er ordna forhold her og gode kollegaer, men suksessen har ikke bare fordeler, mener Moe.
Suksess betyr også mer å gjøre, mer stress og større belastninger på de som jobber her.
– Samtidig er det også det som gjør jobben meningsfull og morsom, legger han til.
Moe forteller at fabrikken har vært med i et forsøk med 365 egenmeldingsdager i året.
– Ordningen gjorde det enkelt å være hjemme, men folk benyttet seg ikke av det. De kom på jobb uansett.
Retter oppmerksomheten mot de friske
Isum forteller at de har detaljerte og klare oppfølgingsrutiner under sykefravær. Han mener dette er et nødvendig, men ikke tilstrekkelig tiltak for å holde sykefraværet lavt.
– Det er så få som er sykmeldt. Under fem prosent. Å lage tiltak bare for dem er ikke nok. Skal en lage planer og tiltak er det viktig å fokusere på de resterende 96 prosentene.
Maskinene klarer seg ikke alene
Han peker på at det de driver på med nå, er en god blanding av innovasjon, kontinuerlige forbedringer og automatisering.
– Det viktigste verktøyet er hva du har inni her, sier han og peker mot begge sider av hodet.
– Maskinene går ikke av seg selv. Uten humankapitalen vil alt stoppe opp. Her får folk mulighet til å lære mye nytt og får prøvd seg ut.

Pølsemaker hva har du gjort av deg?
Innerst i fabrikken møter vi Geir Tore Rognstad. Han er egentlig pølsemaker. For en stund siden valgte han å hoppe av det yrket for å begynne i fabrikken.

– Alt er regulert her. Du slipper å jobbe døgnet rundt for å få endene til å møtes.
Også han er tydelig fascinert av de nye maskinene og hele produksjonslinjen, selv om det er en del ekstra å gjøre med nye maskiner.
– Det er mye som skal læres, men det veldig morsomt, sier han og forteller at det tar mellom et halvt og et år å lære seg jobben skikkelig.
Ikke langt unna treffer vi Erik Holmen. Han begynte som sommervikar for mange år siden, men har blitt her siden. Nå sitter han med en liten bærbar datamaskin. Skjermen viser et skjema over produksjonslinjen med temperatur, trykk, mengde og mye mer. Han er inne i selve hjernen av produksjonen og programmerer prosesser.
– Noe må jeg kjøre manuelt og så programmerer jeg etterpå. Dette er den artigste jobben. Utrolig gøy.
Og så snur han seg mot maskina igjen. Mer tid hadde ikke han til å snakke med oss.

Lavt fravær
På vei ut av fabrikken møter vi HR- og HMS-leder Elin Haugerud. Hun forteller at sykefraværet i april var på totalt 4,4 prosent.
– Det er rundt der vi har ligget de siste årene.
Kjønnsfordelingen mellom menn og kvinner er 60/40. De fleste jobber to-skift.

– Vi har hatt utrolig mye oppmerksomhet på sykefravær opp gjennom årene. I 2003 lå vi på rundt 11,5 prosent. Så det er stor forskjell på den gang og hvordan det er her nå.
Isum synes nok det ble vel mye snakk om sykefravær og skyter raskt inn:
– Men det er viktig at de som er på jobb også blir sett. For vi har våre utfordringer, ikke minst at salgstall og nærvær nå har flatet ut.
Han er usikker på om hvor sterk sammenheng det egentlig er mellom salgssuksess og nærvær.
–Vi kan ikke si at det er en direkte sammenheng, fordi vi har ikke styring på hverken kunder eller ansattes ulike helseutfordringer. Vi har mange utfordringer både med maskiner og i samspillet mellom oss som personer. Vi har ulike roller og interesser og ulik innsikt i mange problemstillinger. Det er gode dager og det er utfordrende dager. Det er en del av livet i samspillet på en fabrikk som vår. Alt går ikke på skinner, noen ganger har også vi «solslyng».
Statens arbeidsmiljøinstitutt har laget en oversikt over avgjørende faktorer i arbeidsmiljøet som påvirker psykisk helse. Meieriet på Tretten er et godt eksempel på flere faktorer som forskerne peker på og som styrker psykisk helse:
|
